Forslaget omhandlet å innføre påbud om vinterdekk på samtlige aksler ved tyngre kjøretøy. I dag er det kun lovpålagt å ha vinterdekk på drivaksler fra 1. desember til 31. mars i Sverige. Transportstyrelsen har gjennomført en utredning i sammenheng med lovforslaget, som konkluderer:
"Selv om ulykkesutviklingen har minsket siden de i 2015 innførte krav om vinterdekk på samtlige aksler, mener Transportstyrelsen at dette skyldes øvrige faktorer".
Ser ingen sammenheng
Det svenske bransjetidsskriftet Proffs har sett nærmere på behandlingen av lovforslaget og snakket med Hans Norén ved enhet for teknikk og trafikk i Transportstyrelsen. Han mener ulykkesdata fra SSB og Statens vegvesen peker på andre årsaker enn vinterdekk når det kommer til reduksjonen i ulykkesandelen.
- Vi har ikke tydelig kunnet lese ut noen positiv effekt i ulykkesstatistikken når det gjelder personskadeulykker i Norge i sammenheng med innførselen av vinterdekk-krav, sier Norén til nettstedet. Han forteller videre at Transportstyrelsen ikke har analysert de samfunnsøkonomiske effektene av vinterdekkpåbudet.
Ikke i tvil om positiv effekt
Overingeniør Arne Larsen Island i Vegdirektoratet mener det er for tidlig å se konkrete effekter i ulykkesstatistikkene knyttet til vinterdekkpåbudet, men er personlig ikke i tvil om at dette har hatt en positiv innvirkning på ulykkesandelen.
- I dag går det færre vogntog med dårlige vinterdekk på norske veger. I et land som Norge med den topografien vi har er det ingen tvil om at det har en innvirkning på trafikksikkerheten.
Utviklingen ved kontroll av dekkutrustning de siste årene og til og med 2015, da vinterdekkpåbudet ble innført, har også vært positiv. I 2011 hadde nesten ni prosent av de kontrollerte bilene manglende dekkutrustning, mens det samme tallet for 2015 var på rett over to prosent. Det samme gjelder kjetting, hvor tallene viser at flere og flere har kjetting på bilen når de blir kontrollert.
Les videre: Færre stoppes med dårlige dekk