Hvis en studerer de siste handelstallene fra Statistisk sentralbyrå, fra september 2017 til september 2018, figurerer Storbritannia som Norges hhv. femte viktigste importland og aller viktigste eksportland, målt i handelsverdi. Olje- og gasseksporten bidrar riktignok til å «blåse opp» utførselstallene. Like fullt, det at britene forlater EU påvirker også oss i Norge – ikke minst transportnæringen. Det viser også en fersk spørreundersøkelse blant noen av NLFs medlemmer.
Mer enn direkte transporter
Når det gjelder Norge-Storbritannia og varehandel er det lett å tenke som følger:
- Norske lastebileiere kjører mye mindre internasjonalt enn før
- For direktetransporter Norge-Storbritannia er i utgangspunktet sjøveien den naturlige - ikke landeveien
Men dagens virkelighet er likevel mer sammensatt. Seniorrådgiver Olav G. Hermansen forklarer:
– Den internasjonale arbeidsdelingen mellom land innebærer ofte forsyningskjeder der ulike deler produseres i forskjellige land på veien fram mot sluttproduktet. For Norge - som både er med i EØS og som har EU som sin største handelspartner - er det ofte lønnsomt å la varer bli tilvirket på kryss og tvers i EU. Dette er både fordi toll og grensepasseringer ikke lenger er noe hinder for vareflyten mellom medlemslandene og fordi opprinnelsesreglene i EØS-avtalen behandler EU som en «produksjonsenhet». At britiske fabrikker og produksjonssteder inngår i slike forsynings- og derved transportkjeder er noe vi også blir berørt av i Norge.
Seniorrådgiver Olav G. Hermansen oppfordrer NLF-bedrifter til å forvente endringer knyttet både til direktetransporter og forsyningskjeder som følge av Brexit. Foto: NLF-arkiv
Tollkrav og grensekryssinger
Når Storbritannia ikke lenger er i EU vil landet også befinne seg utenfor det toll- og grensefrie området EU. Ett av NLFs medlemmer oppsummerer virkningene av dette slik:
«Kunder kan da endre sitt fysiske logistikkoppsett og innkjøpsmønster, noe som kan påvirke transportvolumene til/fra Storbritannia negativt (…). Vi ser at eventuelle tollkrav for import/eksport er de største potensielle utfordringene, samt mulige fysiske forsinkelser ved grensekryssinger.»
Når Storbritannia innfører egen tollbehandling på innførsel og utførsel av varer er det grunn til å tro at en rekke av dagens EU-baserte prosedyrer vil bli videreført, men ikke alle. Det skaper igjen behov for at norske eksportører, importører og transportører må lære seg en del særegne britiske regler for at grensepasseringene skal gå mest mulig smertefritt.
Lavere hyppighet – ond sirkel?
– Det flere av våre medlemmer frykter er også at lavere varevolumer vil føre til mindre hyppige skips- og fergeanløp mellom Storbritannia og Norge, forklarer Hermansen.
– Men i og med at næringslivet - i Storbritannia som i Norge - er blitt «bortskjemte» med hyppige og presise leveranser innenfor relativt trange tidsvinduer, er det ikke uten videre gitt at britiske importører vil akseptere lavere frekvenser ved vareforsyninger. Norske og andre lastebiler kan løse dette ved i større grad å «svinge innom kontinentet» på vei til den engelske kanal. Men her har jo danske, tyske, be-ne-lux og franske konkurrenter en mye kortere transportvei enn oss.
Mange forventer store endringer
I NLFs spørreundersøkelse skinner det gjennom en usikkerhet om hva som kommer til å skje når Storbritannia forlater EU. I en bedrift innser man at de vil bli påvirket av BREXIT både når det gjelder direktetransporter og «innhogg» i forsyningskjeder. Hermansen tror dette er en innstilling flere bør adoptere. Som bedriften selv skriver:
«Vi forventer at det her vil bli store endringer. Det er å håpe på løsninger tilnærmet de vi har mellom Norge og UK i dag. Men vi er forberedt på at det kan bli mer komplisert.»
Les også: Dette er transportkjøpers ansvar