Bruker døgnhvileplasser som terminaler

- Det er helt åpenbart at både Kreiss, Girteka og andre østeuropeiske aktører bryter reglene og bruker skattebetalte døgnhvileplasser som base for bytte av tilhengere og trekkvogner, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo. 

Ifølge Statens vegvesens regler for bruk av døgnhvileplasser skal områdene utelukkende reserveres for sjåfører som avholder sin lovpålagte hvile. De skal ikke brukes til å parkere trekkvogner eller hensette lastebiler eller tilhengere, eller for sjåfører som venter på oppdrag. I tillegg skal støynivået være så lavt som mulig på døgnhvileplassene.

Aktivitet gjennom hele døgnet

NLFs funn indikerer at det forekommer store brudd på dette reglementet.

- Det forekommer hyppige bytter av traller og trekkvogner gjennom hele døgnet. Det minner mest om aktivitet en vanligvis finner på godsterminaler, forteller administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo. 

Over en periode på to måneder er samtlige utenlandske vogntog ved Fugleåsen døgnhvileplass fotografert ved til sammen 10 forskjellige registreringer. I tillegg er det gjort fem tilsvarende registreringer ved Ormlia døgnhvileplass. Etter å ha identifisert hvert enkelt kjøretøy er det mulig å loggføre hvor mange som frekventerer døgnhvileplassene gjennom perioden, og på den måten kartlegge bevegelsene til enkelte utenlandske transportører. Funnene viser at Kreiss skiller seg tydelig ut som en storbruker av døgnhvileplassene, og mange av de samme kjøretøyene går igjen.

Kreiss okkuperer store arealer

- Vi har identifisert over hundre Kreiss-kjøretøy på bare to måneder. Av disse kjøretøyene er hele 44 prosent observert ved to eller flere anledninger i perioden. Dette er også den aktøren som har det høyeste aktivitetsnivået med bytte av tilhengere og trekkvogner på døgnhvileplassene, forteller Mo, og legger til:

- Til sammenligning fant vi helt andre mønstre ved andre store og små aktører, som benytter plassene utelukkende for å ta lovpålagte hvilepauser.

En annen ting som ble tydelig under prosjektet, er at Kreiss legger beslag på en stor del av døgnhvileplassene. Det er uheldig siden flere allerede har sprengt kapasitet.

- Mer enn 10 prosent av arealet ved Fugleåsen døgnhvileplass er til enhver tid okkupert av kjøretøy og traller fra Kreiss. Aktivitetsnivået er gjennomgående høyt gjennom hele døgnet, noe som medfører mye støy og sjenanse for andre sjåfører som ønsker å sove, sier Mo.

Staten tar regningen

Han forteller at det er mye som tyder på at aktøren benytter Fugleåsen, og andre døgnhvileplasser, som operasjonsbase for sin virksomhet i Norge.

- Vi har dokumentert lignende aktivitet også ved Ormlia døgnhvileplass på Nebbenes. Her utgjør to selskaper hele 75 prosent av samtlige registrerte kjøretøy. Begge plassene blir brukt som terminaler, kjøpt og betalt av norske skattebetalere.

Ved Ormlia er det også utplassert registreringsskjemaer fra Kreiss på pauserommet. Disse brukes tilsynelatende til å logge kjøring og avregne lønn til sjåførene.

NLF-direktøren er tydelig på at myndighetene nå må utvise handlekraft.

- Denne virksomheten gir utenlandske kabotasjeaktører enda et konkurransefortrinn, siden de slipper å ta kostnaden ved å etablere egne terminaler i Norge. Dette er selvfølgelig helt motsatt av intensjonen både når det kommer til kabotasje og bruk av døgnhvileplasser.

Dette er funnene fra Fugleåsen og Ormlia

1 176 totale observasjoner fordelt på 10 registreringer

912 unike kjøretøy

116 (13%) tilhører Kreiss, hvorav 44% er observert flere ganger

312 (34%) har ikke logo

De 20 mest observerte

Les også:  Kan ha kjørt tusenvis av oppdrag i Norge på ulovlige kontrakter