22-åringen har alltid vært interessert i bil, men det tok litt tid før hun forstod at hun faktisk kunne bli yrkessjåfør. Hun skulle egentlig bli elektriker. Men så bestemte hun seg for å skifte kurs:
– Jeg innså at jeg hadde muligheten til å begynne å kjøre lastebil. Så jeg ordna meg plass på 19-ukerskurset og tok kontakt med opplæringskontoret når det var i boks. Også ordnet jeg meg læreplass. Det gikk veldig slag i slag, egentlig.
Lever for opplevelsene
Hun ble raskt bitt av basillen. Nå har hun vært yrkessjåfør i rundt ett og et halvt år, og har funnet sin nisje i distribusjonskjøring.
– Grunnen til at jeg begynte å kjøre lastebil er alle opplevelsene. Det er fantastisk, alt jeg kan få oppleve. Nå trives jeg såpass godt at jeg ikke har noe lyst til å bytte til noe annet.
Hun kjører i dag containere for MBT Vigeland Transport AS i Mandal. Der ratter hun en 2014-modell Volvo FH.
– Kjøringen jeg har er veldig variert, det er et godt miljø og jeg føler jeg kommer godt overens med de som jobber på kaia og de andre som kjører der, så jeg synes det hele er veldig koselig, sier hun.
- Og så havner jeg ofte på nye plasser. Jobben min går ut på å kjøre containere ut til kunder – og kunden kan være hvor som helst. Det gjør arbeidsdagen min veldig uforutsigbar, og det gjør at jeg får oppleve mye med denne kjøringen.
– Ikke farlig å gjøre feil
Med alt det formelle i orden var det bare å begynne hos MBT Vigeland. Men til Haagensens store overraskelse så var mottakelsen ute hos kundene noe variert:
– Da jeg var med på opplæring opplevde jeg at kundene ikke trodde på at det var jeg som kjørte. De trodde det ikke før dem så det selv. Så det er litt gøy å vise at jeg faktisk kjører, sier hun.
Hun forteller også at hun har blitt tatt veldig godt imot av bedriften hun jobber i.
– Det er ikke farlig å gjøre feil og kommunikasjonen med kontoret er veldig god. Så det å være lærling i denne bedriften er veldig trygt. Jeg føler at jeg blir tatt veldig godt vare på, sier hun.
Vil kjøre så langt som mulig
Det er stort sett i Kristiansand og omegn vi ser Haagensen. De skikkelig lange turene har latt vente på seg. Foreløpig er det kjøring med termogods til Oslo som har vært den lengste turen. Men hun håper på at hun etter hvert får prøve seg på kontinentet.
– Langtransport er drømmen – jeg vil kjøre så langt som mulig. Kontinentet, Nord-Norge – ja, langt. Jeg trives så godt på veien at jeg vil heller kjøre enn å ikke være på jobb. Vi har to biler i selskapet som går på Italia og Tyskland for Håkull, og den kjøringen virker spennende, sier hun med et smil.
– Ei venninne av meg som nettopp ble ferdig med læretiden kjører på Italia. Så det er fortsatt mulig for nordmenn å kjøre på kontinentet, mener hun.
«De j**** utlendingene»
Mange norske transportbedrifter opplever i dag at konkurransen har blitt for hard til å sende biler nedover Europa på et bærekraftig budsjett. Mange opplever også at det ikke lenger er bærekraftig å drive transport her hjemme. I kjølvannet av dette har det vokst frem en skepsis til utenlandske sjåfører og transportører her hjemme i Norge. Det mener Haagensen er trist.
– Jeg opplever at folk kjefter på og snakker ned utlendingene, og sier at de kommer og tar kjøringen fra oss. Jeg mener de ofte får ufortjent kritikk.
Haagensen synes dette er en urovekkende utvikling og mener mange bør revurdere sine egne holdninger.
– Jeg opplever ofte at de er veldig hyggelige. Ja, enkelte ser rufsete ut, men det er fordi de bor og jobber i bilen flere uker i strekk. Det betyr likevel ikke at du har rett til å rakke ned på dem og si stygge ting om dem. For all del, det er greit å gi kritikk som er berettiget, men de får så mye negativt. De gjør jo bare jobben de har fått – akkurat sånn som oss andre.
– Slå av en prat med dem
Haagensen foreslår heller at sjåfører prioriterer å slå av en prat med sine utenlandske kollegaer.
– Det er viktig å være åpen i dette yrket. Hvis man ikke er interessert i å prate med andre, så blir man hvert fall ikke bedre kjent med utlendingene. Da jeg kjørte løstraller og møtte på folk fra Bring Trucking, så slo jeg gjerne av en prat med dem. Og de er jo så koselige. Det er bare å prate i vei, sier hun.
Les også: – Det ligger i blodet