At tømmertransportører er noe helt for seg selv, er det mange som kan skrive under på. De sitter i førerhytta lenge før hanen galer, karrer seg opp de dårligste krøtterstiene for å hente trevirke som de ofte laster på egenhånd ute i skogen. Så bærer det ned de samme krøtterstiene, denne gangen med opptil 60 tonn som hele tiden truer med å skyve vogntoget bort fra det sleipe underlaget og inn i geografien. Ja, det finnes faktisk folk som synes dette er moro.
Det skorter ikke på oppdrag, men Valdrestømmer har merket et økende prispress de siste årene. Det går likevel ikke ut over kvaliteten. Foto: Stein Inge Stølen
Fra enakslet henger til 24-meters vogntog
Daglig leder Einar Bruskerud og Jan Flaskerud i Valdrestømmer er skrudd sammen sånn. De er ikke av sorten som sitter på kontoret med beina på pulten. De trives best i førerhytta på bilene sine, hele dagen, hele året.
– Det er en veldig grei hverdag. Selv om vegene stedvis er svært dårlige, er vi jo tomme på veg opp. Det er på veg ned vi har last og er tunge. Det kan være trøblete å snu, men stort sett er det lite tull i skogen. Der får vi gjøre det vi driver med, og være i fred, sier Bruskerud. Han har kjørt tømmer siden 1976 og vet derfor en ting eller to om det.
I 1985 overtok Jan Flaskerud en bil fra bedriften Jens Rogna Renna Transport. Deretter fulgte en bratt læringskurve med tømmerkjøring i Valdres for begge to hvor de også samarbeidet tett.
– Jeg startet med en enkel bil med enakslet henger. Nå kjører jeg 24-meters vogntog. Bilene har vokst sammen med oss, så vi har ikke lagt så mye merke til det. Men vi er kanskje en egen rase, vi som kjører tømmer, sier Bruskerud filosofisk.
Jan Bruskerud har vært lastebileier siden 1976 og gir seg som bedriftsleder fra nyttår. Men han vil fortsatt være å finne bak rattet på tømmerbilene. Foto: Stein Inge Stølen
Tidoblet kapasitet med ny teknologi
Flaskerud nikker bekreftende og mimrer videre.
– Aktiviteten i skogen har økt. Før var det bare noen deler av sesongen hvor det var mulig å hente ut tømmer, mens nå er vi i skogen hele året. Det er mye enklere å hente tømmeret og dimensjonen på driften har økt. Før var det godt gjort å hente ut 100-150 kubikk over en vinter. Nå kan en enkelt maskin produsere 1000-1500 kubikk på kort tid.
Etter mange års erfaring bestemte Bruskerud og Flaskerud seg for å formalisere samarbeidet og etablere selskapet Valdrestømmer sammen med fem andre tømmertransportører. Det ble stiftet på Flaskeruds bursdag 7. juli 1999. Siden den gang har bedriften sakte men sikkert økt i størrelse til totalt ni tømmerbiler.
Nedover Bagnskleiva dytter 60 tonn rimelig godt på. Det er likevel ingen utfordring for de erfarne sjåførene i Valdrestømmer. Foto: Stein Inge Stølen
Legger mye innsats i rekrutteringen
Veksten har på ingen måte vært for ambisiøs – snarere motsatt.
– Fra vi startet Valdrestømmer har det ikke stått en bil fordi vi ikke har oppdrag. Vi har alltid hatt nok å gjøre. Utfordringen er å få folk til å kjøre skift. Det er mest populært å ha egen bil, og ikke alle ønsker å jobbe natt. Dessverre er løsningen med én sjåfør per bil veldig sårbar. Hvis sjåføren blir syk så har vi problemer med å utføre de oppdragene som venter, sier Bruskerud.
Begge er tydelige på at de ikke slipper til hvem som helst bak rattet på tømmerbilene.
– En tømmerbilsjåfør må ha litt erfaring i bunnen, og være veldig selvgående. Hvis det oppstår et problem ute i skogen må en klare å løse det alene. Vi tar gjerne mot lærlinger hvis de er interessert i å stå på.
Einar Bruskerud og Jan Flaskerud har samarbeidet i mange tiår og stiftet Valdrestømmer sammen med fem andre transportører i 1999. Foto: Stein Inge Stølen
Bruker kjetting på 90 av 100 lass
En ting er sikkert – du slipper å kjede deg når du kjører tømmerbil. Uforutsette situasjoner oppstår regelmessig, noe som kanskje ikke er rart når en trakterer et 60-tonns vogntog med totallengde på 24 meter på veger hvor selv vanlige personbiler sliter med å komme frem. En blir i alle fall god på å bruke kjetting:
– Vi bruker kjetting på 90 av 100 lass på vinteren. I 50 prosent av tilfellene bruker vi også forhjulskjettinger, forteller Bruskerud.
Til tross for regelmessige utfordringer tror han sikkerhetsnivået er vel så bra, om ikke bedre enn ved andre typer lastebiltransport.
– Det gjelder å ta hensyn og kjenne bilen. Vi tar det nok litt roligere enn andre fordi vi kjører de største kjøretøyene. Det er lite uhell med tømmertransport i Norge, og det tror jeg kommer av dette.
Nå er selskapet solgt til Viken Skog, men bilene bærer fortsatt den samme logoen. Foto: Stein Inge Stølen
Hjertesukk til myndighetene
De siste årene har eierne i Valdrestømmer merket et stadig økende prispress.
– Etter at vektbegrensningene ble økt, gikk kilometerprisen ned. Derfor har ikke transportprisene gått i en positiv retning, snarere motsatt, forteller Bruskerud.
Takket være knallhardt arbeid og kvalitetsfokus leverer likevel bedriften greie resultater år etter år. De omsatte i 2017 for omtrent 20 millioner kroner.
I 2014 valgte de likevel å ta et stort og viktig valg: De solgte selskapet til kunden Viken Skog, men fortsatte å jobbe i bedriften. Daglig leder Bruskerud fyller imidlertid 67 i januar og gir seg i stillingen fra nyttår, men har ikke tenkt å legge fra seg tømmerkjøringen med det første.
– Planen er å kjøre betraktelig mindre enn i dag, men det kommer sikkert til å bli mer enn jeg tror. Det blir i alle fall fint å kunne kjøre fordi en vil, og ikke fordi en må.
Bruskerud ønsker også å komme med et lite hjertesukk til myndighetene. Han begriper nemlig ikke hvorfor det i dag finnes 50-tonns begrensninger på vegnettet.
– Hvis vi kan kjøre med 60 tonn og 24 meters lengde på skogsveger, hvorfor i alle dager kan ikke dette være tillatt på alle hovedvegene også?
Les også: Nå blir det læreplassgaranti i hele Norge fra 2019