Det har etter hvert blitt en kjent sak i transportnæringen: Mange østeuropeiske aktører tøyer og bryter reglene fordi de vet at norske myndigheter ikke kan kreve de for penger. Dette ”frikortet” gjør at useriøse aktører kan drive rovdrift på sjåfører, trafikksikkerhet og miljø og presse prisene til langt under norsk driftsnivå. Denne konkurransevridende ubalansen har lenge skapt stor frustrasjon blant norske transportbedrifter. Men nå skimtes muligens det første lyset i tunnelen.
”Frikortet” skal inndras
For mens det tidligere omtrent var frivillig å betale gebyr adressert fra Norge, kan østeuropeiske aktører som bryter reglene nå gå tøffere tider i møte. Nøkkelen ligger i nye avtaler med myndighetene i østeuropeiske land som gir Norge langt større handlingsrom enn før. Først ut er Arbeidstilsynet, som nå kan rette gebyrkrav knyttet til brudd på blant annet allmenngjøringslovene direkte til sine motparter i Øst-Europa.
- Vi har allerede tegnet bilaterale samarbeidsavtaler med Bulgaria, Polen og Litauen. Romania og Estland står for tur i 2018, forteller Arbeidstilsynets direktør Trude Vollheim.
Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet, blir i økende grad klar over omfanget av kriminalitet i transportbransjen. Foto: Stein Inge Stølen
Får beholde pengene selv
Men hva hjelper det med en signatur på et stykke papir? Det har vi jo sett mange av i årene som har gått. Intensjonsavtaler, erklæringer, direktiver - det skorter ikke på byråkratiske virkemidler, som altfor ofte strander så fort wienerbrødene er spist og møterommet er tomt. Så hvordan har Arbeidstilsynet tenkt å gjøre det i praksis? Vel, de har faktisk en svært god idé.
For å gi arbeidstilsynene i de østeuropeiske landene et insentiv til å forfølge selskapene som pålegges tvangsmulkt fra Norge, åpnes det nå for at tilsynene i landene kan beholde pengene de krever inn selv. På den måten får kanskje ikke Norge kravet tilbake i statskassa, men de østeuropeiske selskapene går heller ikke ustraffet.
NLF-direktør Geir A. Mo gir Arbeidstilsynet ros for kreative løsninger som kan bidra til å gi like konkurransevilkår i transportnæringen. Foto: Stein Inge Stølen
Kan vinne den viktigste seieren
- Det viktigste er at aktøren som bryter reglene blir sanksjonert på lik linje med de norske selskapene. Hvis det også ligger en premie i potten til arbeidstilsynet i de aktuelle landene, er dette et godt virkemiddel for å sikre at de faktisk tar seg bryet. Vi støtter forslaget fullt ut, understreker NLF-direktør Geir A. Mo.
Han tror dette kan være en effektiv måte å luke ut de useriøse aktørene på.
- Pengene får vi jo ofte ikke inn i statskassa uansett. Så om de innbetalte gebyrene heller går til myndighetene i de østeuropeiske statene, vinner vi i alle fall den viktigste seieren - nemlig at regelbryterne blir straffet etter norske gebyrsatser.
Les også: - Det gjøres åpenbart ikke nok