Forslaget omfatter endringer i EUs foreslåtte vegpakke og innebærer flere positive elementer som kan styrke kampen mot transportkriminalitet og sosial dumping. Blant annet styrket kontrollvirksomhet, bedre samordning mellom medlemsstatene, hurtigere innførsel av digital fartsskriver og digitale fraktbrev for bedre kontroll, innførsel av krav og regler for godstransport med varebiler og tredjeparts-ansvar.
Det mest radikale ved forslaget er flere endringer og innstramminger i regelverket for kombinerte transporter og kabotasje. Hvis endringene får gjennomslag i de endelige prosessene i Brussel vil det få store konsekvenser for kabotasjekjøring i hele Europa - også i Norge.
Slik er kabotasjeforslaget:
Dagens ordning innebærer tre kabotasjeturer i et land i løpet av syv dager, hvorpå kjøretøyet bare trenger å krysse landegrensen for å nullstille ”kabotasjeklokka”. I det nye forslaget oppnås rett til å kjøre kabotasje først etter at det gjennomføres en internasjonal transport med start i bedriftens hjemland, og det må gå minst 72 timer før det neste kabotasjeoppdraget påbegynnes. Trekkvognen skal fortsatt kunne være i et annet land i inntil syv dager, men etter første påbegynte kabotasjetur skal kjøretøyet være ute av landet etter 48 timer.
Deretter skal trekkvognen vende tilbake til landet hvor selskapet er etablert. På vegen dit kan kjøretøyet utføre ubegrenset kabotasje i inntil 48 timer i andre EU-land. Men senest tre uker etter at den internasjonale transporten ble påbegynt skal trekkvognen ha ankommet opphavslandet. En ny internasjonal transport kan umiddelbart påbegynnes, men et nytt kabotasjeoppdrag kan altså ikke startes før etter 72 timer.
Stikker kjepper i hjulene for mange
Hvis forslaget går gjennom kan det styrke den opprinnelige intensjonen med kabotasjeordningen, nemlig å hindre tomkjøring med lastebiler, forutsatt at bilen ellers hadde gått tom tilbake til hjemlandet. Det betyr i så fall at lastebiler fra Bring Trucking, norske Brings slovakiske underselskap, må kjøre tilbake til Slovakia med jevne mellomrom. I dag er disse stort sett permanent stasjonert i de skandinaviske landene eller går i kontinuerlig internasjonal transport.
- Dette er noe av det mer positive vi har sett fra disse diskusjonene på lang tid. Nå er det viktig at intensjonene i forslagene ikke kveles i plenumsprosessene i Brussel. Hvis vi får gjennomslag vil dette kunne bidra til å redusere kabotasjeproblemet slik vi kjenner det i dag, samtidig som det fort kan oppstå nye tolkningsmuligheter og ikke minst håndhevingsutfordringer, sier NLF-direktør Geir A. Mo.
Kan kjøre tom inn i landet
Han forklarer videre at det ikke er alt i forslaget som er i tråd med NLFs ønsker.
- Jeg reagerer på at eksempelvis en bulgarsk bil kan kjøre en liten last til Norge for deretter å kjøre to dagers kabotasje i hvert land på veien hjem. Løsningen betyr også at en kan kjøre kabotasje etter å ha kjørt tom inn i landet. Det reagerer jeg prinsipielt på så lenge intensjonen med å tillate kabotasje var å redusere tomkjøring. Jeg synes nok derfor en burde begrense kabotasjekjøringen til 48 timer i ett land – ikke i hvert land slik forslaget legger opp til. Så gjenstår det å se om forslaget også kan ha en effekt på utfordringene rundt regelverket for utstasjonerte sjåfører. Her ser vi dessverre at parlamentet heller i en mindre konstruktiv retning, forteller NLF-direktøren, som også minner om at det er langt igjen før en har et endelig vedtak i alle organer som skal mene noe om dette i EU.
Les også: Kreiss: Nå løper dagbøtene