- Dette handler om at transportkjøpere med viten og vilje velger useriøse transportører for å spare penger, og regner med at de slipper unna dersom det avdekkes regelbrudd. Den tida er forbi!, gjorde administrerende direktør Geir A. Mo klinkende klart under sin politiske innledning ved NLFs representantskapsmøte. Og med det markerte han at silkehanskene nå for alvor er tatt av.
Useriøse transportkjøpere har tøffe tider i vente, varslet NLF-direktør Geir A. Mo under representantskapsmøtet. Foto: Stein Inge Stølen
Bøter med avskrekkende satsenivå
NLF vil kreve strengere reaksjoner mot transportkjøpere som bryter sine plikter knyttet til informasjons- og påseplikt. Disse reaksjonene bør komme i form av bøtelegging med satser høye nok til å avskrekke. Dette ble diskutert i plenum og vedtatt som en resolusjon. Denne gjengis i sin helhet under:
Resolusjon fra NLFs representantskap:
Krav om strengere reaksjoner mot useriøse transportkjøpere
Etter dagens regelverk skal utenlandske lastebilsjåfører ha minimum 167,50 kroner i timen når de utfører transportoppdrag mellom to steder i Norge. Dette er et viktig virkemiddel for å hindre økt konkurranseulikhet mellom norske og utenlandske aktører i transportnæringa. Imidlertid ser det ut til at en stor andel utenlandske transportører ikke overholder dette. Nylig viste tall fra Arbeidstilsynet at kun 26 prosent av utenlandske sjåfører får tilsvarende eller høyere timelønn. De resterende 74 prosentene, det vil si nesten tre av fire utenlandske sjåfører på kabotasjeoppdrag som Arbeidstilsynet kontrollerte, hadde en timelønn helt ned til under 50 kroner timen.
Når Arbeidstilsynet også avdekker at så mange som åtte av ti transportkjøpere ikke overholder informasjons- og påseplikten ser vi et mønster. De som kjøper transporten er enten uvitende, eller de gambler på at det er så få kontroller at brudd på regelverket ikke får noen konsekvenser for dem. Begge deler er uakseptabelt og fører til sosial dumping og økt konkurranseulikhet i næringen.
Om det avdekkes at en sjåfør har for lav lønn når han kjører i Norge, kan transportselskapet tvinges til å etterbetale den lønnen arbeidstakeren har krav på. NLF tror dessverre ikke dette er treffsikkert nok. Kyniske aktører vil uansett kunne kompensere sine «ekstra utgifter» ved å trekke sjåføren tilsvarende i lønn når vedkommende arbeider i et land uten slike regler. Flere eksempler på slik praksis har man sett satt i system i byggenæringa.
NLF mener derfor det er nødvendig å skjerpe reaksjonen mot transportkjøperne, slik at de i større grad tar sin del av ansvaret for at regelverket følges. I tilfeller der transportkjøpere har brutt med sin informasjons- og påseplikt, og det blir avdekket brudd på allmengjøringsforskriften, mener vi det automatisk må føre til bøter. Bøtesatsen bør progressivt øke i forhold til lastens verdi, men må ha en minstesats som er høy nok til å avskrekke uansett. Et system der gjentatte brudd på regelverket fører til skjerping av bøtesatsene bør også vurderes. Inntektene som følger av dette kan brukes til å skjerpe kontrollinnsatsen.
NLF mener:
* Transportkjøpere som har brutt sin informasjons- og påseplikt i tilfeller der brudd på allmenngjøringsforskriften avdekkes må automatisk bøtelegges.
* Bøtene må ha en minstesats som er høy nok til å avskrekke, og deretter progressivt øke i forhold til lastens verdi.
* Inntektene fra bøtene skal brukes til å skjerpe kontrollinnsatsen.