2018 ble et usedvanlig dyrt år for forsikringsselskapene. Selv om skadeutbetalingene har økt jevnt og trutt de siste årene, er det foretatt bare små priskorreksjoner. Men i 2018 kom en ekstra topp på skadestatistikkene, noe som utløste behov for større endringer i prisbildet. Årsaken til skadetoppen i fjoråret er først og fremst en lang vinter, med mye snø, glatte veger og utfordrende værforhold til langt utpå våren. Dette, samt stedvis mangelfullt vintervedlikehold, bidro til svært mange mindre uhell og skrammer på både tunge og lette kjøretøy.
– Skademengdene har også gitt lang ståtid på biler som ikke er kjørbare, fordi mange verksteder har hatt sprengt kapasitet. Det er heller ikke enkelt å øke bemanningen, siden fagfolk som opprettere og mekanikere er mangelvare, forteller Vidar Brustad i If. Han jobber til daglig med skadetakst på tunge kjøretøy og har fulgt utviklingen nøye.
Vidar Brustad jobber til daglig med skadetakst på tunge kjøretøy. Han har sett en sterk økning i antall skader, men også i kostandene ved hver enkelte reparasjon den siste tiden. Foto: If
Kompliserte reparasjoner og dyrere skader
Han peker på et bilde som er langt mer komplisert enn mange er klar over: Her er det nemlig flere faktorer enn bare vær og føreforhold alene. For typen skader, og derfor også reparasjonsbehovet, har endret seg drastisk de siste årene.
– En typisk middels stor skade blir gjerne mindre i omfang takket være moderne sikkerhetssystemer. Samtidig har kostnadsnivået ved disse mindre skadene økt betraktelig, fordi de samme systemene som reduserer skadeomfanget også koster mer å reparere, forklarer Brustad.
Dette gjelder heller ikke bare på overflaten, men helt fra innsiden og ut.
– Moderne lastebiler er konstruert på en annen måte enn tidligere. Flere ståltyper og materialer blir benyttet, som ofte krever en annen kompetanse og utstyr enn en ellers er vant med. Det positive er jo at dette bidrar til å gjøre lastebilene mye sikrere enn før, sier Brustad.
Sikkerhetsutstyr gir ikke lavere skadefrekvens
Samtidig peker skadeeksperten på en overraskende statistisk finurlighet.
– Nyere lastebiler er gjerne utstyrt med aktiv sikkerhetsteknologi som for eksempel nødbremsesystem, filholdere, adaptiv cruisekontroll, elektronisk stabilitetsprogram og lignende. Men så langt har vi ikke sett noen nedgang i skadefrekvensen på kjøretøy som har denne typen utstyr, forteller han.
Brustad tror mange stoler for mye på teknologien og ikke er tilstrekkelig oppmerksomme.
– En må huske på at utstyret ikke alltid vil fungere optimalt, og da spesielt på vinteren. Mange sensorer og systemer tar ikke hensyn til hvor glatt det faktisk er på vegen.
Kalibrering av utstyr koster tid og penger
Og når det først smeller, vil ødelagte deler som er utstyrt med disse sensorene og systemene altså koste mye mer å reparere enn ved eldre lastebiler uten denne typen teknologi.
– Reparasjoner som tidligere ble klassifisert som småskader havner i en helt annen priskategori i dag på grunn av merarbeid knyttet til for eksempel bytting og kalibrering av sensorer.
Brustad gir et konkret eksempel:
– Mens en komplett støtfanger gjerne tidligere bestod av 15 individuelle deler, kan det i dag være opptil 23 deler som må skiftes ved en skade. Prisene på enkelte av disse delene er heller ikke hyggelige bestandig, og vi ser også at noen merker har hatt en større økning i prisnivået enn det man kan forvente av kostnadsprisindekser og delepriser forøvrig, sier Brustad.
– Den beste og enkleste måten å unngå økte kostnader på fremover, er at den enkelte kunde, NLF og If arbeider godt sammen inn i fellesprosjektene som skal virke skadeforebyggende. Sammen kan vi gjennom «If Aktiv Sikkerhet,» sikre godt fokus på skadereduserende tiltak, avslutter Brustad.
Et skadebilde i endring:
- 8% årlig økning av snittkostnaden ved skade siste 4 år
- 10% årlig økning i snittkostnaden ved redning siste 4 år
- 3% årlig økning i skadefrekvens siste 4 år
Faktorer som bidrar til høyere kostnader
- Lengre ståtid på verkstedene
- Svakere krone gir høyere delepriser
- Flere komponenter i en enkelt del
- Dyr teknologi som sensorer, kameraer og radarer
- Økt behov for kalibrering av utstyr etter reparasjon
- Mer avanserte biler og utstyr betyr ofte lengre tidsbruk ved reparasjoner
- Småskadene er blitt dyrere, - flere tas over forsikringen