GPS-jamming har blitt et kjent begrep i media de siste månedene, kanskje først og fremst på grunn av russernes bruk av støysignaler i sammenheng med stridsøvelser, som også har påvirket GPS-tjenester på norsk side av grensen. Men det er slett ikke bare i militærsammenheng at såkalt GPS-jamming er et tema.
Hvis du ser en slik innretning montert i et kjøretøy, bør du varsle politiet. Foto: Stein Inge Stølen
Mandag 4. mars i år:
Basesjefspilot Bent Næss i Luftambulansetjenesten fører Airbus H135-helikopteret inn i den siste innflygingen mot basen ved Ahus på Lørenskog. Værforholdene er dårlige, det er tåke og begrenset sikt. Han har akkurat manøvrert fartøyet over en strømledning ved Karihaugen da kartene som advarer om farlig terreng og eventuelle hindre plutselig går i svart. Nå må piloten stole på lokalkunnskapen for å lose helikopteret trygt fram de siste kilometerne til landingsplassen. Heldigvis var det ikke pasient ombord på denne turen. Hvis sikten hadde vært enda dårligere, som den ofte er i akkurat dette landskapet, og Bent hadde hatt en pasient om bord, kunne situasjonen fort ha blitt kritisk.
Når man flyr i dårlig sikt er man ofte helt avhengig av instrumentene. Når disse plutselig faller bort, kan det være svært ubehagelig. Foto: Luftambulansen
GPS-jammer var montert i parkert lastebil
Luftambulansetjenestens nyeste helikoptre har kort responstid og er ofte et avgjørende ledd i ulykkesberedskapen. Samtidig er de fullspekket med avansert utstyr som er avhengig av kontinuerlig kontakt med satellitter for å fungere optimalt. Denne teknologien er sårbar og vil raskt bli satt ut av spill ved tilsiktet sabotasje ved for eksempel GPS-jamming. Nå opplever de også en økning i antallet episoder hvor helikoptre blir utsatt for slike støysignaler.
Hendelsen som inntraff 4. mars er bare en av om lag 20 registrerte hendelser det siste året. Synderen skulle den gang vise seg å være en liten dings kjøpt på internett, montert i sigarettuttaket på en parkert lastebil på Karihaugen.
Kjører på «motorveger» i lufta
Pilot Bent Næss husker fortsatt reaksjonen han fikk da han ble utsatt for GPS-jamming mens han satt bak spakene.
– Det første jeg tenkte, var «skitt - hva feila nå?». Heldigvis kjente vi ganske raskt igjen symptomene fra lignende tilfeller med bortfall av GPS-signaler.
Det er flere grunner til at slike situasjoner fort kan bli kritiske.
– Operasjonene våre baserer seg mer og mer på instrumentflyging. Vi vil helst unngå å fly for høyt, da kan kald luft og fuktighet forårsake ising som hindrer at helikoptrene fungerer optimalt. For å fly så lavt som mulig og samtidig så trygt som mulig, har vi noen «motorveger» i lufta, som i stor grad baserer seg på GPS-signaler. Vi trenger derfor full GPS-dekning, ikke bare når vi kjører i rutenettet, men også for å komme raskt opp og ned. Dette gjelder spesielt i inn- og utflygingsfasene til mange sykehus. Akuttoppdrag er helt avhengig av hurtig respons, slik at det ikke går viktige minutter tapt i lufta, forteller Næss.
Flere av rutenettene som benyttes av Luftambulansetjenestens helikoptre går langs trafikkerte bilveger.
– Hvis det er dårlig sikt hender det at vi også flyr lavt over vegene. I Norge går mange veger gjennom dalstrøk med bratt terreng på hver side. Hvis det da kjører en bil med GPS-jammer på vegen som gjør at vi mister våre digitale hjelpemidler, kan dette bli krevende for mannskapet.
Basesjefspilot Bent Næss har selv opplevd å bli utsatt for GPS-jamming flere ganger. Ved en anledning klarte man å spore signalet til en jammer montert i en parkert lastebil. Foto: Stein Inge Stølen
Kan bety at man ikke kommer frem i tide
Selv om flere inn- og utflyginger har blitt avbrutt på grunn av GPS-jamming, har heldigvis ikke Luftambulansetjenesten så langt måttet avbryte et oppdrag med pasient om bord. Men det er bare flaks.
– Vi har hatt så mange situasjoner hvor vi er utsatt for jamming. Det er bare et spørsmål om tid før det skjer på en dag med dårlig vær, og vi flyr med en pasient i helikopteret.
Hvis det skulle skje, kan pasienten miste kritiske minutter på veg til livreddende behandling på sykehus.
– I verste fall betyr det at man ikke kommer frem i tide.
Hvem bruker GPS-jammer, og hvorfor?
Både Luftambulansetjenesten og Nkom har forsøkt å danne seg et bilde av den typiske brukeren av GPS-jammere, og motivasjonen som ligger bak. Basert på de tilfellene som er avdekket har de lansert følgende teorier:
Flåtestyringssystemer: Ansatte i firmaer hvor kjøretøyene er utstyrt med GPS-sporing kan ha interesse av å gjøre seg usynlig for flåtestyringssystemene og for eksempel utføre et uautorisert transportoppdrag og ta pengene i egen lomme, eller benytte kjøretøyet til private formål.
GPS-basert bompengeinnkreving: I flere europeiske land benyttes GPS til innkreving av bompenger. Bruker man jammer, kan man i prinsippet lure seg unna.
Skjule tyvgods: Hvis man driver med vinningskriminalitet vil en GPS-jammer sette eventuelle sporingsmekanismer ut av spill.
Juksing i GPS-baserte spill: I takt med den økende populariteten til GPS-baserte spill som Pokémon GO, ser man også en tendens til at manipulering av GPS-signaler også blir mer vanlig. Ved å lure andre spillere med forstyrrelser på GPS-frekvensene, kan man oppnå fordeler i spillet.
Les også: Ny minstelønn for sjåfører fra 1. juli