Lastebiltransport har utviklet seg i et rivende tempo. Derfor kan det være både nyttig og interessant å stoppe opp innimellom og kikke litt i historiebøkene. Hvis man for eksempel ser på næringens vilkår i mellomkrigsårene, er det mer enn nok å fordype seg i.
Ikke spesielt lukrativt
Visste du for eksempel at en gjennomsnittlig lastebil, som på den tiden hadde en totalvekt på 1,5 tonn, kostet 3,50 kroner per time inklusive sjåfør?
Dette var utgangspunktet i overenskomsten av 1936 mellom «Forenede Kullimportører, Sørensen & Lie, Christiania Kul & Vedbolag» og Norsk Transportarbeiderforbund.
Dette utgjør omtrent 132 kroner per time i dagens valør. Pengene skulle dekke sjåførens lønn, drivstoff, vedlikehold og øvrige kostnader ved transport av blant annet kull, ved og koks, som var datidens hovedkilde til brennstoff for fyring i hovedstaden.
Grunnprisen for lastebil og sjåfør var kr 3,50 per time. Kilde: Norges lastebiltrafikk gjennom tidene av Bjarne Rokling, utgitt på Erhvervsforlaget i 1955.
Fem øre per etasje
Med denne grunnprisen gjaldt det å legge inn litt innsats for å sikre seg noen ekstra kroner. Men da måtte man være forberedt på å svette litt.
Ifølge avtalen legges det til grunn at en gjennomsnittlig sekk med kull skal veie omtrent 50 kg. Mange av leveringsoppdragene i Oslo, det være seg til private husstander og blokker eller industribygg og fabrikker, ønsket levering på døren. Og den døren befant seg gjerne ikke i første etasje. Vareheis og løftebukk var samtidig et ikke-tema i Oslo i 1936.
Løsningen? Kullsekkene måtte selvfølgelig bæres på ryggen.
Dette er også omtalt i overenskomsten, hvor man også finner en egen prisliste for oppbæring av kullsekker med vekt opptil 50 kg. Prisene som er oppgitt er henholdsvis 10 øre per kolli for andre etasje, 15 øre for tredje etasje, 25 øre for fjerde etasje og 30 øre for femte etasje. For enda høyere bygninger fikk man fem øre per etasje i påslag.
Kilde: Norges lastebiltrafikk gjennom tidene av Bjarne Rokling, utgitt på Erhvervsforlaget i 1955.
Som å bære en tørketrommel
Samtidig var det grunnlag for diskusjoner om etasjenes faktiske nummerering, og derfor også pris for oppbæring. Overenskomsten oppgir nemlig at dersom første etasje ligger mer enn sju trinn høyere enn terrenget, blir det å regne som andre etasje.
For utvendige trapper var det trinnenes tall som var avgjørende for beregning av totalprisen.
Men selv de aller sterkeste måtte streve godt for å tjene penger på bæring av kullsekker. For å nærme seg datidens timepris på 3,50 kroner for bil og sjåfør måtte man bære minst 11 sekker opp til femte etasje i løpet av en time. Da hadde man omtrent fem minutter på seg til å bære hver sekk.
En kullsekk på 50 kg er omtrent like tung som en gjennomsnittlig tørketrommel. Forestill deg å bære 11 tørketromler opp fem etasjer på en time.
Enkelte ting har blitt bedre i lastebilnæringen - det er sikkert.