Arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for samfunnet og er ødeleggende for den delen av næringslivet som ønsker å drive lovlig og seriøst. I en rapport som nylig ble offentliggjort tar A-krimsenteret for seg varebilsegmentet som utfører leietransport i Oslo og Akershus. Dette innbefatter hjemkjøring av hvite- og brunevarer, møbler og dagligvare med mer.
Nedslående funn
A-krimsenteret har identifisert visse kjennetegn ved denne bransjen: Det stilles få krav til formell kompetanse, det er lave etableringskostnader og den er fullstendig uregulert. Dette øker i sum risikoen for at useriøse og kriminelle aktører etablerer seg. Og etter å ha utført et høyt antall tverretatlige kontroller gjennom 2018, er konklusjonen nedslående.
- Hver femte kontrollerte bedrift hadde ikke innberettet omsetning for den perioden de ble påtruffet.
- Blant sjåførene som opplyste å være ansatt, var det ca. 22 % som ikke er registrert med lønnsinntekter. Blant hjelpemenn var andelen hele 60 %.
- Ca. 12 % av personene som ble påtruffet under kontrollene mottok stønad fra NAV.
- Andre lovbrudd avdekket under kontrollene var overlast, sjåfører med manglende førerrett, ulovlig arbeid, falskt førerkort og mangler eller feil ved kjøretøy eller dokumenter.
Ulovlig arbeidskraft og sosial dumping
«A-krimsenteret besitter informasjon om sjåfører som presses til å jobbe lange dager for en svært lav lønn. Videre har vi kjennskap til at det benyttes både ulovlig arbeidskraft og utenlandske arbeidstakere med liten eller ingen tilknytning til Norge», fremkommer det i rapporten. Og videre:
«Vi vurderer det som sannsynlig at det forekommer utstrakt sosial dumping og utnyttelse av utenlandske arbeidstakere i transportbransjen.»
Stadig større mengder av godstransporten fraktes av varebiler med totalvekt under 3,5 tonn. Dette markedet er totalt uregulert, noe som gjør det enkelt for useriøse og kriminelle aktører å få fotfeste. Illustrasjonsfoto: Stein Inge Stølen
Burde ha bedre kontroll med underleverandører
Rapporten fastslår at endringer i bransjen, hvor økt bruk av underleverandører har blitt mer og mer vanlig, også bidrar til den høye graden av useriøs og ulovlig virksomhet. Lokkemidler som gratis hjemkjøring bidrar også til prispress i markedet.
A-krimsenteret vurderer også at noen oppdragsgivere burde ha bedre kontroll med sine underleverandører. Dersom et enkeltpersonforetak, uten registrerte ansatte, fakturerer oppdragsgiver for påfallende mange vareleveringer, er det sannsynligvis fordi underleverandøren selv benytter svart arbeidskraft, eller benytter nye underleverandører.
Understreker viktigheten av strengere regler
Etterspørsel etter større fleksibilitet, strenge krav til kompetanse og kjøre- og hviletid, samt høye bompenger for kjøretøy over 3.500 kg, er faktorer som både A-krimsenteret og NLF mener bidrar til økt etterspørsel av varebiltransport.
– Dette har skapt et nytt marked som nå for alvor er i ferd med å gå på trafikksikkerheten løs. Derfor har vi gjentatte ganger bedt myndighetene om å stramme inn reglene for varebiltransport, sier NLF-direktør Geir A. Mo.
To eksempler fra A-krimsenterets kontroller
1: «Alt var en misforståelse»
Under en tverretatlig kontroll ble en litauisk statsborger påtruffet som sjåfør av varebil. Sjåføren var dårlig kledd for årstiden, og hadde ikke arbeidsklær. Han var ikke registrert i norske registre, hverken som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Sjåføren snakket knapt engelsk og han kunne ikke redegjøre for hvor han bodde, hvem som var arbeidsgiver eller oppdragsgiver.
Sjåføren opplyste til kontrollør at han hadde et telefonnummer til en kontaktperson i foretaket han kjørte for. Kontrollør ringte til kontaktpersonen som opplyste at «alt var en misforståelse», og kontaktpersonen kunne ikke skjønne hvorfor denne personen kjørte for ham. Oppdragsgiver for varetransporten viste seg å være et stort internasjonalt logistikkforetak, med milliardomsetning.
2: Svart arbeid, trygdesvindel og stråmannsbedrift
Under en tverretatlig kontroll ble varebil med sjåfør og hjelpemann kontrollert av A-krimsenteret. Varebilen var profilert med logo til et transportforetak, og varebilen fraktet hvitevarer for en stor kjedeforhandler. Sjåføren hadde klær merket med transportforetakets logo.
Sjåføren var registrert eier av varebilen, men han var hverken registrert som selvstendig næ- ringsdrivende eller ansatt. Sjåføren opplyste at han utførte arbeid for et navngitt enkelt- personforetak som var underleverandør av transportforetaket. Enkeltpersonforetaket, som ikke var registrert med ansatte, mottok store oppdragsmidler fra transportforetaket.
Sjåføren, som var en «kjenning» av politiet, mottok dagpenger fra NAV. Sjåføren hadde ikke meldt ifra til NAV om at han utførte arbeid. Hjelpemannen hadde ikke arbeidstillatelse, og han oppholdte seg i Norge på turistvisum.
Enkeltpersonforetaket som sjåføren opplyste å kjøre for skylder 1,3 millioner kroner i merverdiavgift, og foretaket har ikke oppgitt omsetning til skattekontoret. A-krimsenteret har opplysninger som tilsier at innehaver av foretaket er stråmann, og at reell innehaver en bakmann.
Kunden som får levert hvitevarer til sitt hjem vil, i dette tilfellet, observere en varebil med firmalogo og sjåfør med klær som indikerer at han er ansatt i et større transportforetak. Det A-krimsenteret observerer er svart arbeid, svart omsetning, trygdesvindel, brudd på utlendingsloven og stråmannsvirksomhet.