Hva kjennetegner et godt vinterdekk?

Hvorfor kan ikke alle dekk ha godt grep?

– Du kan ikke få i pose og sekk når det kommer til dekk. Et dekk med godt grep på tørr veg kan ikke samtidig være et godt dekk på vått føre. Dette gjelder også for vinterkjøring. Tørr snø og våt is gir helt forskjellige utfordringer. Det er målkonflikter i alle parametere, både når det kommer til dekkets levetid, grep på vanskelig føre og støy.

Hvorfor nye vinterdekkregler?

– Både myndighetene og næringsorganisasjonene er bekymret for ulykkesstatistikkene. Men det er også et samfunnsøkonomisk spørsmål knyttet til fremkommelighet. Stengte veger utgjør redusert produktivitet.

Hva utgjør et M+S-krav?

– Det eneste kravet til et M+S-dekk er at det skal gi bedre feste enn et referansedekk. Men referansedekket, som produseres av Michelin, er i prinsippet et blankt dekk med fire langsgående riller. Det betyr at de aller fleste dekk som produseres kan lovlig utstyres med M+S-merking.

Hva utgjør et 3PMSF-krav?

– For å kunne merke et dekk med 3PMSF må det beviselig ha minimum 25% bedre grep enn referansedekket. Det innebærer at de dårligste M+S-dekkene faller ut, men det er fortsatt et stykke opp til gode vinterdekk. De aller fleste drivdekk klarer derfor 3PMSF-kravet. Selv dekk som blåses opp i media som «blankslitte sommerdekk».

Hva kjennetegner et godt vinterdekk?

– Først og fremst er det måten dekket er seipet på, og at det har mykere gummi og et åpnere mønster enn et standarddekk. I tillegg har de fleste dekk som er fremstilt for vinterkjøring et visuelt uttrykk på dekksiden, gjerne med et mønsternavn som gjenspeiler dette (Winter, Ice, Nordic, Scandinavia, Snow og lignende). Ofte har man også merket dekket med snøkrystaller eller annen vinterdekor. De fleste produsenter klassifiserer også dekkene sine tydelig etter bruksområde.

Hva er seiping, og hvorfor gjør man det?

– Seiping, eller lamellering som vi også kaller det, er å mønsterskjære dekk ved å utføre snitt i gummien. Man tar altså ikke bort gummi og det ser derfor ikke ut som spor med det blotte øye, men når dekket ruller vil det gi god friksjonseffekt. Det er kun lov til å mønsterskjære dekk for kjøretøy over 3,5 tonn. Navnet kommer fra John Sipe, som fant opp metoden på 1920-tallet. Han jobbet på et slakteri og var lei av å skli rundt på våte gulv. Han laget da snitt i skoene sine for å få bedre grep. Dette fikk han deretter patentert. Man kan velge om dekket skal hel-lamelleres, eller kun i enkelte soner av dekket. Normalt sett gjøres dette i midten av dekkbanen og ikke ved dekkskulderen for å beholde stabiliteten, og i tillegg gjøre det enklere å pigge. Dekkmann lamellerer vanligvis i midten av dekkbanen og vi benytter en egen maskin for å utføre dette.

Hvordan kan vinterdekk og dekkmerking bli enda bedre?

– Det er fortsatt en lang veg å gå for å sikre at alle lastebiler som kjører på norske vinterveger har dekk som er egnet for føret. Det neste steget er å enten påvirke europeiske myndigheter til å heve kravet til 3PMSF, eller å jobbe for å oppnå en egen nordisk dekkmerking. Det er viktig å huske på at forskriften om bruk av kjøretøy er overordnet alle andre regler. Den sier at kjøretøyet ikke må brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret. Det spiller derfor ingen rolle hva det står på dekket, så lenge det ikke tilbyr optimalt grep på det føret man skal kjøre på.

Les også: Her er Vegvesenets vinterdriftskrav