Året er 1997. Ida Bakkene har en typisk kontorjobb hvor hun driver med regnskap og personalarbeid. Men det er ikke her hun har lyst å være. Hun vil ha hestekrefter og asfalt under hjulene. Motorsykkellappen er allerede i boks, men det er ikke nok. Hun må kjøre noe større og sterkere.
– Helt siden jeg var bitteliten har jeg syntes at lastebiler er spennende. Ikke bare størrelsen og kreftene, men også betydningen den har for samfunnet. Så da jeg endelig fant ut at jeg ikke kunne være innesperret på et kontor, var det bare en ting å gjøre. Jeg måtte ta storbillappen.
Ida er godt i gang med å rekruttere flere jenter til både bedriften og næringen. Her sammen med sjåfør Monica Sandmo. Foto: Privat
Fra sjåfør til bedriftsleder
Som 25-åring satte hun seg for første gang bak rattet på en lastebil, og siden har hun aldri sett seg tilbake. De første 14 årene tilbrakte hun som sjåfør, med et lite avbrekk mellom 2008 og 2010 da hun tok utdanning innen markedsøkonomi.
– Det kom godt med, men etter at jeg var ferdig var det rett inn bak rattet igjen, sier hun med et smil.
Planen var hele vegen å forbli yrkessjåfør og kjøre langtransport. Men det bodde også en gründer i Ida Bakkene, og i 2013 stiftet hun selskapet Blomsterfrakt Øst AS sammen med sin tidligere arbeidsgiver. I dag består bilparken av 16 kjøretøy fordelt på 22 ansatte, som transporterer blomster til hele Østlandet.
Blomsterfrakt Øst teller nå 22 ansatte fordelt på 16 biler, som driver frakt av blomster over hele Østlandet. Foto: Stein Inge Stølen
«Jøss, så kult, kjører du stor bil også!»
Etter totalt 22 år i næringen har hun bare positive ting å si om måten hun har blitt møtt på av kollegaer.
– Jeg har omtrent ikke møtt fordommer. Jeg synes nesten at media blåser opp dette bildet og er med på å forsterke inntrykket av at det finnes fordommer mot jenter i lastebilyrket. Helt siden jeg begynte å kjøre, har jeg blitt møtt av «Jøss, så kult, kjører du stor bil også!».
De eneste negative opplevelsene hun kan komme på, er noen sleivete kommentarer fra offentlig ansatte.
– En gang jeg ble stoppet langs vegen, spurte kontrolløren fra Statens vegvesen «har du lov til å kjøre det her da, jenta mi?». Det var ikke noe særlig.
Enkelte kommunikasjonsutfordringer kan det imidlertid bli i kontakt med verksteder i sammenheng med service og reparasjon av lastebilene.
– Første gang vi snakker sammen tror de gjerne at det er ei kontordame som ringer. Når det går opp for de at jeg faktisk vet hva jeg prater om, får de en aha-opplevelse, og så har vi en kjempefin dialog derifra. Men senest i våres opplevde jeg å bli fulgt ut i bilen og nærmest vist hvordan jeg skal få start på Scaniaen jeg skulle hente. Etter over tjue år i lastebilyrket burde jeg få til det på egen hånd, ler hun.
– Første gang vi snakker sammen tror de gjerne at det er ei kontordame som ringer. Når det går opp for de at jeg faktisk vet hva jeg prater om, får de en aha-opplevelse, forteller Ida Bakkene. Foto: Stein Inge Stølen
Passer for alle aldre
Når det kommer til rekruttering av jenter til yrket, er Ida vel så opptatt av å få flere til å bli bileiere.
– Det er viktig og bra for mannfolka å få litt utjevning. Det gjelder også blant lastebileierne. Men da må vi bli flinkere til å vise hvor trivelig det faktisk er å være kvinne i transportnæringen.
Hun tror heller ikke at man nødvendigvis må være ung for å komme inn i yrket. Snarere tvert imot.
– Det er ikke noe hinder å ha erfaring fra andre yrkesformer, og ikke minst å kunne ha med seg den tryggheten en opparbeider seg i møte med folk. En må ikke føle seg presset til å finne drømmeyrket med en gang en er ferdig på skolen. For meg så var det viktig å kunne kjenne at dette var noe jeg virkelig ville, avslutter Ida.
Les også: – Blir jeg ikke tatt godt imot, går jeg til konkurrenten