Nylig kunne Lastebil.no avsløre at utenlandske varebiler overtar stadig mer av det norske transportmarkedet. Stuptrøtte sjåfører som kjører i flere titalls timer i strekk utgjør en r eell trafikksikkerhetsrisiko på norske veger. Utviklingen presser også det norske varebilmarkedet, hvor kravene stadig blir tøffere. Enkelte norske oppdragsgivere krever nå kjøring som bokstavelig talt går på helsa løs. Men mange forsøker likevel å stå imot, deriblant varebileier Morten Larsen.
– Jeg avslår regelmessig oppdrag hvor vekta på lasten er for høy, selv om det spesifikt bestilles 3,5-tonns varebil. Det samme gjør jeg hvis jeg får langturer hvor det ikke tas høyde for at sjåføren må hvile. Sånt kaller jeg bare «idiotkjøring». Men jeg tror det omtrent bare er jeg som sier nei til det.
Møter sjåfører som er på jobb i 48 timer
Den erfarne varebileieren forteller om en fersk opplevelse hvor han ble bedt om å kjøre en langtur på kort varsel.
– En torsdag fikk jeg inn en bestilling som gjaldt kjøring fra Østlandet til Stavanger med avgang 03:00 natt til fredag. Jeg dro derfor hjem og hvilte slik at jeg var klar for turen. Da jeg skulle hente lasten, sto jeg der sammen med to andre varebiler. Begge sjåførene hadde da kjørt siden torsdag morgen, men mente likevel at de var klare for å ta på seg langturer.
Og det skulle bli verre:
– Det viste seg at godset vi egentlig skulle kjøre ut, var forsinket. Da klokka ble fire meldte jeg bomtur og dro hjem igjen for å sove. Klokka 14 var jeg tilbake på terminalen for å kjøre noen andre oppdrag, og da sto fortsatt de to andre varebilene der. Da hadde de ventet i nærmere tolv timer på toppen av det døgnet de allerede hadde vært våkne. Godset som skulle ha kommet natten før, var ventet like rundt hjørnet. Nå skulle den ene kjøre tur-retur Stavanger, den andre tur-retur Trondheim. Det verste er at slik praksis slett ikke er unormalt i denne bransjen, forteller Larsen.
Skaper farlige situasjoner
På den ene siden mener han at det er alvorlig at sjåfører tar på seg oppdrag og kjører så mange timer i strekk. Samtidig peker han på den manglende etikken hos speditørene, som bevisst planlegger kjøring hvor det legges opp til at sjåførene må tøye strikken dag ut og dag inn.
– Det er helt pyton. Du får ofte slengt i trynet at «hvis ikke du gjør det, gjør noen andre det». Og så straffes du gjerne ved at du ikke får oppdrag neste gang. Derfor sitter det tidvis litt langt inne å si nei. Men jeg orker ikke det kjøret lenger.
Kjører inn mindre penger enn for 20 år siden
– Jeg har også opplevd å få kjeft av transportledere hvis jeg for eksempel tar inn på hotell for å hvile ut under de lengste turene. «Du lever et luksusliv», sier de da. Jeg vil bare få noen timer på øyet før jeg skal kjøre hjemover igjen, slik at jeg føler meg trygg på vegen.
Larsen kjører nå primært distribusjonsoppdrag på østlandsområdet og klarer så vidt å holde hodet over vannet. Fremtidsutsiktene for enkeltmannsforetaket er dystre. Oppdragsprisene viser ingen tegn til å øke, til tross for stadig større driftskostnader.
– Jeg kjører inn mindre penger i dag på en åttepalls Sprinter enn jeg gjorde for 20 år siden med en vanlig Toyota Hiace. Den høyeste lønna jeg noensinne har tatt ut er 22 000 kroner.