Skjebnedag for kabotasje i EU-parlamentet

Kompromisset som EU-ministrene kom frem til i desember, inneholdt flere store endringer som er i tråd med NLFs intensjon.

Les mer om disse her.

Prosessen har så langt fulgt en noe utradisjonell bane: Vanligvis skal et forslag først ferdigbehandles i EU-parlamentet før videre vedtak av ministrene i EU-rådet.

– Dette er en ekstraordinær situasjon. EU-rådet fremla en avtale 18. desember, før transportkomiteen og parlamentet hadde ferdigbehandlet forslaget, sier Søren Hylstrup Larsen, direktør i NLFs lobbyorgan i EU, Nordic Logistics Association (NLA).

Steile fronter mellom øst og vest

Og det uvanlige stopper ikke der: Vegpakken består av tre separate rapporter om ustasjonering, kjøre- og hviletid og kabotasje. Så sent som mandag denne uken ble det antatt at disse ville bli fremlagt for avstemning i transportfraksjonen med få eller ingen alternativer. Men mandag kveld kom det en hel rekke innspill, hvorav majoriteten kom fra østeuropeiske ledermøter med et annerledes syn på hvordan transportmarkedet bør se ut i fremtiden enn det vesteuropeiske land fremholder.

Pedra Söderquist forklarer

Pedra Söderquist er politisk sakkyndig for Sveriges Socialdemokraterna og har vært stasjonert i Europaparlamentet i syv år. Hun har jobbet tett på prosessene rundt EUs vegpakke i lang tid og har derfor god oversikt. Under gir hun deg en gjennomgang av de forskjellige forslagene og prosessen disse innebærer.

Utstasjonering

Forslaget fremlegges av MEP (Member of Parliament) Merja Kyllönen fra Finland. Innholdet er i det store og hele det samme som ble vedtatt av EU-rådet før jul.

I tillegg til hovedforslaget ligger det seks andre alternativer til avstemning. Får hun ikke majoritet (24 stemmer eller færre), går man videre til neste alternative kompromiss. Det alternativet som ligger lengst fra det opprinnelige forslaget, blir da fremlagt først, deretter det nest lengste osv. Det første som får majoritet, er det som går gjennom. De fem første alternativene, altså de som ligger lengst unna det opprinnelige forslaget, er alle fremlagt av østeuropeiske ledermøter.

Pedra Söderquist mener:

– Min magefølelse er at Kyllönens forslag vil gå gjennom siden det allerede har fått majoritet i EU-rådet.

Kjøre- og hviletid

Dette forslaget fremlegges av MEP Wim van de Camp fra Nederland. Han har skiftet standpunkt i saken og er nå uenig med kompromisset som EU-ministrene kom frem til før jul. Det er spørsmålet om hvor mange uker sjåføren kan kjøre før en må ta den regulære ukehvilen, samt om man ved enkelte omstendigheter kan avholde ukehvilen i bilen, som har vært stridens kjerne. Det ligger også fire alternative kompromisser klare til behandling om van de Camps forslag ikke skulle få majoritet.

Pedra Söderquist mener:

– Her er det vanskelig å spå et utfall siden mange aspekter i disse forsalgene er uklare.

Kabotasje

Her legger MEP Ismail Ertug fra Tyskland frem et forslag som innebærer mye av det samme innholdet som EU-rådet stemte frem før jul. Ertug tok imidlertid over behandlingen etter at MEP Jens Nilsson døde i mars 2018 og han har derfor hatt liten tid på å sette seg inn i forslaget. Skulle det bli vedtatt innebærer det svært positive endringer for Norge: Tre dagers ubegrenset kabotasje (mot syv dagers begrenset kabotasje i dag), fulgt av 60 timers karantenetid og retur til opprinnelseslandet senest hver 4. uke. Om Ertugs forslag ikke får majoritet, følger tre alternative forslag fra Øst-Europa. Samtlige av disse er ekstremt liberale, det første innebærer 10 dagers ubegrenset kabotasje, ingen karantenetid og retur hver 50. uke. Med andre ord et ekstremt stort tilbakesteg.

Pedra Söderquist mener:

– Fra det nordiske perspektivet er dette det viktigste punktet. Mange stemmer strategisk, og utfallet av andre avstemninger kan påvirke hvordan man stemmer her. Derfor er det vanskelig å spå et utfall knyttet til kabotasjereglene.

Hva skjer videre?

Avhengig av resultatet av dagens avstemning er det forventet at det vil avholdes en plenumssesjon 31. januar hvor hele EU-parlamentet stemmer over de samme forslagene.

– Hvis alle forslagene får majoritet i dag, er det veldig sannsynlig at også EU-parlamentet vedtar de samme punktene. Og da er vi i prinsippet i mål. Da gjenstår bare sluttforhandlingene med EU-rådet, avslutter Söderquist.

Les også: Slik kan de nye kabotasjereglene bli