– Bare det å komme seg hjem fra gymnaset i Sogndal i helgene var rimelig komplisert. Jeg måtte alltid opp på fergebrua og godsnakke med kapteinen. Hadde jeg flaks, stoppet han innom Naddvik på vegen inn fjorden til Årdalstangen. Ellers kostet det 25 kroner ekstra å ta en egen båt ut til bygda.
Brukte en hel dag på korte reiser
Mye har endret seg siden Ingrid Dahl Hovland gikk sine barnsbein i Naddvik, eller Vikadalen, som bygda kalles på folkemunne. Frem til 1980-tallet var det kun en traktorveg fra kaia og opp til gårdene som utgjorde den eneste ferdselsåren. Bil var derfor ikke et tema hos innbyggerne, og heller ikke en skrikende nødvendighet for husstanden i Hovland-familien. Ingrid gikk på grunnskole i nabohuset og hadde alle lekekameratene like i nærheten.
– Først av alt var det en enorm frihet i det å vokse opp uten å være bekymret for biltrafikken. Vi kunne leke overalt, hele tiden. Samtidig var det jo utfordrende å komme seg noe som helst sted. En måtte bruke en hel dag og ta en rekke båter og ferger for å reise til for eksempel Flåm. I dag bruker man bare tre kvarter med bil.
Formet av utviklingen
Det er få steder i Norge hvor man med egne øyne har kunnet se hvordan endringer i infrastrukturen påvirker utviklingen av lokalsamfunnet i like stor grad som i Indre Sogn mellom 1960 og 1980.
– Å kunne oppleve hva god mobilitet har å si for et samfunn på nært hold har nok formet meg en del. På den tiden var mesteparten av arbeidsplassene knyttet opp til hjørnesteinsbedriften, både i Årdal og andre steder. Men slik er det ikke nødvendigvis lenger. Nå kan arbeidsplassen være langt unna bostedet, og da er det viktig med god infrastruktur og mobilitet for å sikre dette.
Påvirket utformingen av hovedveg
Naddvik fikk endelig bilveg til Årdalstangen på 1980-tallet, som senere på 1990-tallet strakk seg videre ut til Fodnes og etter hvert Lærdal. Nå er det mulig å kjøre både innover mot Årdalstangen, og utover til E16 og Bergen. Hovland hadde også en finger med i spillet ved utformingen av vegen som skulle gå gjennom hjembygda.
– I et opprinnelig utkast var det foreslått å legge vegen i en strak linje, og på den måten dele bygda i to. Det var det ingen som ønsket. Heldigvis fikk vi godkjent et forslag hvor vegen ble lagt i sving rundt bygda, slik den ligger i dag.
Mer veg for pengene
Da nyheten om at Hovland ville bli Norges nye vegdirektør ble kjent, var det ikke mange som lot seg overraske av det. I løpet av kort tid hadde hun som direktør i Nye Veier AS vist at det er fullt mulig å få mye mer ut av de tilgjengelige midlene når man bygger veg. Samtidig har hun demonstrert at det kan lages infrastruktur både raskere og mer helhetlig enn hvis man benytter mer tradisjonelle planleggingsmetoder.
– For meg er det viktig å få mest mulig veg for pengene, og mest mulig nytte for vegbrukerne. En må hele tiden spørre seg: Hva skal vegen løse? Og ikke minst må en prøve å få med seg de lengre strekkene, tenke på knutepunkter og hvordan godstransporten flyter.
Det er lett å hevde at tiden Hovland har foran seg, kanskje er den mest utfordrende en vegdirektør i Norge har stått overfor noensinne. Vegvesenet er inne i en omfattende omstillingsperiode hvor store deler av vegansvaret overføres til fylkeskommunene, som i seg selv er inne i egne omstillingsprosesser. På toppen av dette kommer mulighetene og utfordringene ved ny teknologi og endringer i mobilitetsvaner, samt klima- og miljøforpliktelser som i stadig større grad innarbeides i planleggingsvirksomheten rundt nye veg- og infrastrukturprosjekter.
Vil heve blikket i Vegvesenet
Men det er slett ingen amatør som inntar hjørnekontoret hos Vegdirektoratet på Brynseng. I ryggsekken har Hovland en lang og bred erfaring innen bygg og anlegg. Hun er utdannet sivilingeniør med spesialisering i berg- og anleggsteknikk og har hatt lederstillinger i både Selvaagbygg, Veidekke og Spenncon AS i tillegg til Nye Veier AS.
Gjennom sin siste direktørpost fikk hun demonstrert igjen og igjen hvor viktig det er å tenke stort, både geografisk og tidsmessig. Dette er en arbeidsmetode hun også vil ta med seg inn i Statens vegvesen.
– Jeg tror vi vil se selvkjørende teknologi på de lange strekkene ganske raskt. Så hva vil det ha å si for kjøremønster, belastning på vegkroppen og ikke minst betjening og utbygging av serviceanlegg langs vegene? For å ivareta brukerne på en god måte, er det viktig at alle parter er med og bidrar, alt fra krafttilførsel til servicestasjoner med hensyn til elektrifisering av bilparken, samt tilrettelegge for utbygging av 5G-nett, som vil være sentralt for kommunikasjon mellom kjøretøy i fremtiden.
Fortsatt satsing på etterretningsarbeid
Et av de nyeste og kanskje mest omtalte arbeidsområdene innenfor Statens vegvesen har vært aktiv forebygging av organisert kriminalitet innen kjøretøy, transport- og entreprenørnæring. Gjennom opprettelse av en egen krimseksjon har en allerede avdekket flere oppsiktsvekkende saker som igjen har resultert i politianmeldelser og endringer av rutiner i flere ledd. Denne seksjonen har også utvidet mandat til å etablere arbeidsgrupper på tvers av øvrige etater, som resulterer i samordnede aksjoner hvor både Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og politiet er involvert. Mange frykter at dette viktige arbeidet skal komme i bakleksa under omstillingsprosessen i Statens vegvesen. Men det ønsker ikke den nye vegdirektøren.
– Det er helt nødvendig med etterretningsarbeid for å sikre seriøsiteten i transportnæringen. Så det å styrke arbeidet i Krimseksjonen, og ikke minst samarbeidet på tvers av etatene, det vil bli prioritert.
– Mange går fortsatt langs hvitstripene
Da vegdirektør Terje Moe Gustavsen døde brått tidligere i år, etterlot han seg en viktig arv. Han blir ofte omtalt som «nullvisjonens far», siden han som samferdselsminister forpliktet regjeringen til visjonen om null hardt skadde og drepte i trafikken, en forpliktelse han deretter som vegdirektør iverksatte i praksis. Han uttalte ikke lenge før sin bortgang at dette nå var modent for å omgjøres fra visjon til mål. Ingrid Dahl Hovland tar villig opp stafettpinnen.
– Så lenge en er bilist så har en på en måte liv og død i hendene sine. Det er viktig å ha evnen til å tenke konsekvens rundt alt en gjør. Mange steder har bygdevegene blitt riksveg, og kanskje til og med Europaveg, uten at trafikantgruppene har blitt adskilt. Mange går fortsatt langs hvitstripene for å komme seg frem til fots. Det viktigste er å ha mest mulig adskilte trafikkstrømmer, og gi nok rom til myke trafikanter.
Hun tror ikke det er urealistisk å se for seg null hardt skadde og drepte i trafikken innen hun en dag trer av som vegdirektør.
– Vi må tro på og jobbe videre for å nå nullvisjonen.
Les også: Til kamp mot «gratis frakt»