Den siste tiden er det blitt kjent hvordan Vlantana Norge har systematisk svindlet sine sjåfører over flere år. Dette har fremkommet i kjølvannet av en tverretatlig storaksjon koordinert av Statens vegvesens krimseksjon, som resulterte i to uanmeldte tilsyn i april og juni 2019. Etter å ha analysert den innsamlede dokumentasjonen har etatene nå konkludert at selskapet ved bruk av forfalskede timelister gjennomgående har underbetalt sine sjåfører over lang tid.
Nå er selskapet i gang med en erstatningsprosess hvor de hevder de vil utbetale all uteblivende lønn til sjåførene. I spissen for dette står advokat Sandra Latotinaite, som i november 2019 trådte inn i styret i Vlantana Norge, etter å tidligere ha representert sjåfører i en erstatningssak mot samme selskap.
Sikret sjåførene flere hundre tusen kroner
– Vlantana Norge AS har bedt om aktiv bistand til å innføre og opprettholde ryddighet i alle forhold, samt være med på å iverksette en erstatningsprosess for lidt skade. For meg personlig fremstår det som moralsk riktig å bidra for å berge arbeidsplasser samt sørge for at påført skade blir erstattet. Alle fortjener en ny sjanse, sier advokaten.
Erstatningssaken mot Vlantana Norge som i oktober endte i forlik, sikret to sjåfører i overkant av 1,5 millioner kroner i erstatning. Av dette var henholdsvis 300 000 og 400 000 kroner konkret knyttet til økonomisk tap grunnet systematisk underbetaling over en periode på to år.
Sandra Latotinaite krevde 804 328 kroner i erstatning på vegne av sin klient. Av dette utgjorde 400 000 kroner erstatning for manglende lønn, overtidstillegg og feriepenger over en periode på to år. Som en del av forliket ble hele erstatningssummen utbetalt til yrkessjåføren av Vlantana Norge. Foto: Faksimile fra saksdokumenter, NLF-Magasinets uthevinger
– Mange jobbet enda mer enn oss
Lastebil.no kontaktet en av de tidligere ansatte som gikk til sak mot Vlantana Norge. Han mottok totalt 400 000 kroner for manglende lønn etter to års arbeid. Yrkessjåføren ser ingen grunn til at de andre sjåførene ikke skal få erstatning i tilsvarende størrelsesorden.
– De fleste sjåførene fulgte samme arbeidsrutine som oss. Men det var også mange som jobbet enda mer, spesielt de som kjørte på tosjåførsordning i Nord-Norge.
Gjennom innsynsbegjæringer har Lastebil.no fått tilgang til 238 kontrakter tilhørende sjåfører som ifølge Vlantana Norge utgjør samtlige ansatte i etatenes kontrollperiode. Etter manuell gjennomgang fremgår det at gjennomsnittlig ansettelsesperiode for samtlige 238 sjåfører er omtrent 2,5 år.
En tidligere ansatt i Vlantana Norge fortalte om arbeidsforholdene til TV2 Nyhetene tidligere i høst. Han bekrefter også lønns- og arbeidsvilkårene overfor NLF-Magasinet. Foto: Skjermdump, TV2
Vil ikke kommentere beregningene
Med utgangspunkt i advokat Latitonaites krav i erstatningssaken og sjåførenes egen vurdering av arbeidsmengdene til de øvrige ansatte, kan man legge til grunn at 200 000 kroner per sjåfør per år fremstår som en rimelig erstatningssum. Hvis samtlige 238 ansatte skal få erstatning for hele arbeidsperioden på i gjennomsnitt 2,5 år, vil den samlede kravsummen ende på over hundre millioner kroner.
Advokaten vil ikke kommentere Lastebil.nos beregninger, men understreker at målet er å eliminere samtlige brudd som er påvist av myndighetene, samt kompensere for skade som er gjort.
– Det er for tidlig å si noe om konstruksjonen på erstatningene, det må vi komme tilbake til.
Advokat Sandra Latotinaite krevde 200 000 kroner per år for manglende lønn, overtidstillegg og feriepenger for sin klient. Nå sitter hun i styret i Vlantana Norge og skal iverksette en erstatningsprosess for samtlige ansatte. Men hva blir totalbeløpet? Foto: B.T. Stokke AS
Understøttes av regnskapstallene
Det finnes også en annen måte å sannsynliggjøre at denne pengesummen kan være i samsvar med beløpene som sjåførene har blitt svindlet for. Påstanden i erstatningssaken var at de ansatte jevnt over har fått halvparten av den lønna de egentlig hadde krav på, hvis man ser på antall timer arbeidet og eventuelle tillegg for kvelds- og nattarbeid. Dette understøttes av etatenes foreløpige konklusjoner.
Hvis man undersøker regnskapene til Vlantana Norge fra tiden etter at minstelønn ble innført i godstransporten i Norge sommeren 2015, ser man at lønnsutgiftene for hele perioden ligger på over 150 millioner kroner. Forutsatt at denne praksisen har foregått over flere år, noe myndighetenes funn og rettssaken mot Vlantana Norge indikerer, er det rimelig å anta at utestående lønnskrav kan være i samme størrelsesorden.
Per Herman Pedersen i Vegvesenets krimseksjon mener selv forsiktige anslag indikerer en erstatningssum på over hundre millioner kroner. Foto: Stein Inge Stølen
– Må omsette for to milliarder kroner
Per Herman Pedersen i Statens vegvesens krimseksjon mener dette ikke høres usannsynlig ut.
– Vi registrerer uttalelser gitt i media hvor det er tatt til orde for å erstatte mangelfull lønn til alle ansatte i tråd med norske regler, og dette uten at den enkelte ansatte skal behøve å gå rettens veg. Dette synes vi er gode signaler. Men om man legger forlikssaken til grunn og forutsetter at disse to ansatte ikke var i en særsituasjon, da vil jo selv forsiktige anslag tyde på et nisifret erstatningsbeløp.
Han understreker samtidig at Vlantana Norge ikke fremstår som økonomisk kapabel til å håndtere et slikt erstatningskrav.
– Med de marginene det opereres med i transportnæringen, som etter vår erfaring gjerne ligger under fem prosent, må du omsette for minimum to milliarder kroner for tjene dette inn igjen.
I regnskapsåret 2018 omsatte Vlantana Norge for 282,9 millioner kroner og bokførte et negativt driftsresultat på 4,2 millioner kroner.