På sommeren setter NLF søkelyset på sjåførene som holder Norge i gang når alle andre tar ferie.
Dagens sjåfør: Roar Wendelborg
Kjøreområde: Sverige på vinteren og Norge på sommeren
Kommer fra: Kristiansand
Kjøretøy: MAN semitrailer
Kjører for: H.K. Solberg AS
Kjørt lastebil siden: 1971
Hvordan trives du i yrket?
– Jeg stortrives! Man får ikke noen bedre arbeidsplass. Man er ute, fri og sin egen herre. Selvfølgelig teller jeg klokka hist og her, med jeg har det helt topp. Jeg har veldig mange gode kolleger, så ensomhet eksisterer ikke. Jeg har kjørt i utlandet i mange år, og man er aldri alene der heller. Man treffer folk overalt, spesielt når man har hviletid. Da tar vi (sjåførene red.anm.) frem maten og kaffen, setter oss sammen og koser oss. Bak rattet lider vi ingen nød.
Hvordan er det å jobbe om sommeren mens de fleste er på ferie?
– Det gjør ingenting. Jeg har aldri hatt sommerferie, jeg tar heller ferie i august eller september. Det er den fineste tiden av året når aller andre er borte vekk. Vi har nok av turister om sommeren, og da står hele Norge i kø.
Hvordan har trafikken vært i sommer?
– I år har det vært ille. Jeg sto ved Ballangen (Tysfjord til Narvik kommune red. anm.) i fire og en halv time og ventet på å få kjøre gjennom tunnelen. På veg ned igjen var tunnelen åpen, men da ble jeg stående i fergekø. Fergene nordpå har vært en flaskehals hele sommeren. Enkelte bilister tar ikke hensyn til tungbiler og tenker for mye på seg selv. Jeg synes enkelte folk kunne hatt litt mer forståelse for at vi er på jobb.
Har du opplevd fritidsbilister som parkerer på døgnhvileplasser?
– Ja, det skal være sikkert og visst. På døgnhvileplassen ved Trysil var det nylig reneste bobilcampen. Der var det så fullt at jeg ikke fikk parkert. Men på Alvdal var det faktisk verre. Hele parkeringsplassen for trailere var smekkfull. Selv når jeg fikk plass til lastebilen ble det ikke slutt på utfordringene. Jeg kom nesten ikke ut igjen, det sto biler parkert overalt. Jeg tror de skulle hatt noen timer som passasjer i en lastebil. Ikke bare for å forstå hvordan vi har det, men også for å lære hvordan man kjører med en stor trekkvogn. For øvrig må det sies at hele Østerdalen er ødelagt. Der vi før kunne stoppe er det gravd en grøft langs vegen, så nå kommer vi ikke inn på rasteplassene overhodet.
KAOS PÅ DØGNHVILEPLASSER: Roar har slitt med fritidsbiler som opptar døgnhvileplasser i sommer. Foto: Jamieson Pothecary
Hvordan har koronakrisen påvirket din hverdag?
– Lite, egentlig. Det eneste er litt lengre arbeidsdager, vi har fått lov til å kjøre litt mer. En stund var det også mindre biler på veien. Men jeg føler vi ikke har gjort noe spesielt gjennom krisen. Vi har egentlig gjort det vi alltid har gjort.
Hvordan kan sikkerheten på veien bli bedre?
Kjøreopplæring er punkt én! Å bli kvitt mobilbruk, hardbremsing inn i 60-sonen og kjøring under fartsgrensen, spesielt i 60- og 70-soner. Jeg kan ikke skjønne annet enn at fartsmåleren i en del biler må være feil, for mange ligger konsekvent sju til åtte kilometer i timen under fartsgrensen. Og det går utover kjøre- og hviletid. Men med hensyn til sikkerhet er det forbikjøring med påfølgende nedbremsing som ligger øverst på listen. Mange av oss kjører med avstandsmåler, og bremsene slår hardt inn når en bil plutselig svinger inn foran nesen vår.
Hva hører du på i bilen?
Klassisk musikk på NRK klassisk, det er avslappende. Jeg er for gammel til dunk-dunk-musikk. Jeg bruker DAB-radio, og den fungerer fint i sør, men nordpå detter den ut ganske ofte. Kommer man ut i havgapet er det derimot kun FM som gjelder. For oss som er mye i Sverige, hjelper det ikke med DAB, for det har de ikke. Også der er det kun FM.