Hvordan er sammensetningen av trafikken som ferdes på vegene våre? Dette er grunnleggende kunnskap som det er avgjørende at myndighetene har oversikt over. Det er Statens vegvesen som har ansvar for å samle inn, analysere, systematisere og publisere trafikkdata, som innebærer ikke bare totale antall passeringer ved gitte punkter, men også størrelsen på kjøretøyene som registreres.
– Ved utforming av infrastruktur er det avgjørende å ha god kunnskap om både trafikkmengder og størrelsen på kjøretøyene som benytter strekningene. Andelen tunge kjøretøy avgjør i mange tilfeller ikke bare hvordan selve vegene dimensjoneres, men også hvilke tiltak som bør iverksettes på drifts- og vedlikeholdssiden, forteller NLF-direktør Geir A. Mo.
Se funnene nederst i saken!
I Handlingsplan Trafikkdata 2013-2018 fremgår det at Vegvesenets målsetning er å kunne levere vegtrafikkdata med «kjent kvalitet». Foto: Stein Inge Stølen / Statens vegvesen
«Handlingsplan Trafikkdata»
Fra 2013 til 2018 ble det brukt betydelige ressurser av Statens vegvesen på å forbedre kvaliteten og rapporteringen på trafikkdata fra norske veger. Resultatet er at man har økt antallet tellepunkter for motortrafikk på landsbasis til rundt 2 350, og dataene, som siden 2019 har vært tilgjengelig for offentligheten gjennom portalen www.trafikkdata.no, er langt mer detaljerte enn tidligere.
Etter den gamle rapporteringsmetoden ble alle passeringer med registrert lengde over 5,6 meter klassifisert som tunge kjøretøy og publisert i PDF-format sammen med totale passeringstall. Etter at «Handlingsplan Trafikkdata» ble gjennomført, kunne brukerne imidlertid selv bryte dataene ned i flere underkategorier og trekke ut nyttig detaljinformasjon. Dette gjør det blant annet mulig å skille vogntog fra mindre lastebiler og varebiler, samt kartlegge trafikk med tømmer- og modulvogntog.
Men her dukker også problemene opp. For ved inndeling av kjøretøylengder finnes det nå også en kategori som ganske enkelt kalles «ukjent». Her havner alle passeringene hvor det av en eller annen grunn ikke lykkes å registrere lengden på kjøretøyet. Og andelen feilregistreringer er slett ikke ubetydelig.
Sløyfene som ligger i bakken er stedvis svært nedslitte og leverer upålitelige data. I tillegg kan det ifølge Vegvesenet være problemer med selve registreringsutstyret og målenøyaktigheten. Foto: Stein Inge Stølen
Fem ganger høyere enn toleransekrav
NLF har gjennomgått 234 tellepunkter ved fire utvalgte strekninger, som totalt har registrert 5,4 millioner passeringer i 2019, inndelt etter ÅDT (se faktaboks). Utvalg er gjort med hensyn til trafikkmengde og betydning for næringstransporten: E6 fra Svinesund til Lillehammer, E18 fra Oslo til Kristiansand, E16 fra Bergen til Lærdal og E39 fra Kristiansand til Trondheim. Ved disse strekningene er det i 2019 registrert i gjennomsnitt 2 389 ÅDT-passeringer med tunge kjøretøy per punkt.
Underveis har Lastebil.no hatt dialog med Transportøkonomisk institutt (TØI), som også har fått tilgang til NLFs funn. De oppgir at andelen ukjente passeringer ikke bør overstige 20-30 prosent av tungbilandelen for at tellepunktet skal kunne ha tilstrekkelig kvalitet til å si noe om andelen tunge biler på strekningen. Med 2 389 tungbilpasseringer betyr det at antallet ukjente passeringer ikke bør overstige 700.
Men i NLFs gjennomgang er det avdekket en langt høyere feilmargin: Det er i gjennomsnitt registrert 3 541 ukjente passeringer per punkt. Det er 1,5 ganger det totale antallet tungbilregistreringer, og fem ganger høyere enn TØIs toleransekrav.
Ved enkelte tellepunkter, som her ved Leirelva Bru på E6 mellom Skedsmokorset og Kløfta, underkjennes flere titalls tusen registreringer hver dag. Forskningsleder Inger Beate Hovi ved Transportøkonomisk institutt (TØI) mener funnene i Lastebil.nos gjennomgang er nedslående. Foto: Stein Inge Stølen / TØI
TØI: – Tallene kan ikke brukes
I gjennomsnitt har hvert av de 234 punktene over 3 500 ukjente registreringer i døgnet. På landsbasis, med 2 350 tellepunkter for motortrafikk, utgjør dette flere millioner.
Forskningsleder Inger Beate Hovi ved Transportøkonomisk institutt (TØI) har spesialisert seg på næringsøkonomi og godstransport og står bak en rekke rapporter knyttet til trafikkstrømmer og utvikling i godstransportens tilstedeværelse på norske veger. Flere av disse tar utgangspunkt i datamateriale fra Statens vegvesen. Hun ser på resultatet som nedslående.
– Generelt vil jeg si at dersom ukjentandelen er større enn tungbilandelen, så er tallene alt for usikre til at de kan si noe som helst om andel tunge biler på en vegstrekning.
– Bør stoppe bruken umiddelbart
Bare 80 av de 234 tellepunktene i NLFs gjennomgang tilfredsstiller TØI-kravene. Det utgjør kun hvert tredje tellepunkt. Men det er ikke det eneste som bekymrer NLF-direktør Geir A. Mo.
– Vi ser at ukjent-andelene ved de punktene som bryter kravene er svært markante. Hele 93 tellepunkter har mer enn 20 prosent ukjent-andel av alle passeringer. Og samtlige er lokalisert ved store og viktige ferdselsårer, hvor data fra strekningene jevnlig benyttes til å fatte vedtak og beslutninger som påvirker et stort antall trafikanter.
Han støtter TØIs vurdering av trafikkdataene og oppfordrer myndighetene til å stoppe all bruk av tallene med umiddelbar virkning.
– Det er spesielt tankevekkende at andelen ukjente registreringer er langt høyere enn andelen registrerte tunge kjøretøy på de forskjellige strekningene. Det betyr som TØI helt riktig påpeker at man selvfølgelig ikke kan bruke disse tallene til å mene noe om utviklingen innen tungbiltrafikk, hverken lokalt, regionalt eller nasjonalt.
DETTE ER FUNNENE
På landsbasis er det ifølge Vegvesenet rundt 2 350 tellepunkter som registrerer motortrafikk fordelt over hele landet i mars 2020. NLF-Magasinet har gjennomgått 10% av disse tellepunktene ved fire utvalgte strekninger. Alle data er hentet fra www.trafikkdata.no.
Metode og datautvalg
Det er tatt utgangspunkt i registreringspunkter som ligger midt i kjørefelt(ene) på de valgte strekningene. Punkter ved av- og påkjøringsramper er ikke medregnet i datagrunnlaget.
Utvalg er gjort med hensyn til total trafikkmengde og betydning for næringstransporten: E6 fra Svinesund til Lillehammer, E18 fra Oslo til Kristiansand, E16 fra Bergen til Lærdal og E39 fra Kristiansand til Trondheim.
Totalt har NLF-Magasinet analysert i overkant av 5,4 millioner ÅDT-passeringer fra 2019. Av disse er 828 696 kategorisert som «ukjent», altså en passering hvor det av en eller annen grunn ikke lykkes å registrere lengden på kjøretøyet. I gjennomsnitt utgjør ukjent-andelen 15,29 prosent av samtlige passeringer. Til sammenligning er den gjennomsnittlige tungbil-andelen ved de samme punktene 10,31 prosent.
ÅDT-tall
Passeringene er oppgitt i ÅDT (årsdøgntrafikk). Dette er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. (Kilde: SSB / Wikipedia)
Derfor må trafikkdata være nøyaktig og pålitelig
Trafikkdata er grunnlaget for det meste av virksomheten i Statens vegvesen:
- Det ligger til grunn for all planlegging og dimensjonering av utbyggingsprosjekter
- Er grunnlag for verifisering av transportmodeller som benyttes i arbeidet med Nasjonal transportplan
- Er nøkkelinformasjon i drift og vedlikehold av vegnettet
- Er et nødvendig grunnlag for all sanntidstrafikkinformasjon
- Gir nødvendig statistikk for å følge trafikkutviklingen i vegnettet
- Er et viktig hjelpemiddel i trafikkstyring/trafikkregulering
- Er et viktig grunnlag for beregning av miljøpåvirkning fra vegtrafikken (støy, luftkvalitet og biologisk mangfold)
Kilde: Handlingsplan Trafikkdata 2013-2018 (Statens vegvesen, 2012)