– Dekkslitasje ender opp sammen med vegstøvet, som også består av asfaltslitasje og partikler fra vegmarkeringer, og vaskes ut fra tunneler og veger, forteller seniorrådgiver Jørn Stefan Opdahl og overingeniør Elisabeth Rødland fra Statens vegvesen i en pressemelding.
Bildekk bidrar med rundt 5000 tonn mikroplast per år, vegmaling med 100-300 tonn og asfalt tilsatt plast med 30 tonn per år. Mikroplast fra vegsalt er på cirka 150 kg, og utgjør kun 0,003 prosent av det totale utslippet fra vegtrafikken.
Rundt 10 000 tonn mikroplast slippes ut fra norske kilder på land hvert år, og halvparten av dette forventes å havne i havet. Mikroplast er svært tungt nedbrytbart, og tilnærmet umulig å fjerne når den først havner i miljøet.
Jobber med å utvikle mer kunnskap
– Hvor mye mikroplast som finnes langs vegene våre og hvor mye som havner i elver og sjø, vet vi ennå ikke helt eksakt. Vi har heller ikke nok kunnskap til å si hvilke tiltak som fungerer best, sier Elisabeth Rødland. Hun har permisjon fra Vegvesenet for å jobbe med et ph.d.-prosjekt (philosophiae doctor) om mikroplast fra veg, i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Statens vegvesen jobber sammen med norske og internasjonale forskningsinstitusjoner for å få mer kunnskap for å kunne hindre spredning.
Tunneler og veger må få nødvendige rensetiltak
– Vi har flere forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU), der vi ser på forekomst av mikroplast i vegvann både i dagsonen og i tunnelvaskevann.
Foreløpige undersøkelser viser at de største partiklene holdes tilbake i de rensebassengene som er bygget. Dette gjelder også mikroplastpartikler, forteller Jørn Stefan Opdahl.
Les også: Rensetiltak fjerner mikroplast fra vegvann
– Slike rensebasseng finnes ikke overalt, og fremover må vi sørge for at tunneler og høytrafikkerte veger får nødvendige rensetiltak. Det gjelder særlig for nye vegprosjekter. Samtidig må vi vurdere hvilke eksisterende veger og tunneler som bør oppgraderes med rensing, presiserer Elisabeth Rødland.
Innovasjon i Vestkorridoren
E18 Vestkorridoren-prosjektet har, i samarbeid med E16-prosjektet, bygget et fullskala testanlegg i Bjørnegårdtunnelen på E16 gjennom Sandvika. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) bidro også under byggingen, slik at forutsetningene for et godt forskningsprosjekt skulle være så gode som mulige. De første vannprøvene ble hentet ut av anlegget våren 2019.
Vestkorridoren består av 50 prosent tunnel, og 90 000 biler i døgnet (ÅDT) gir betydelig forurensning. Renseanleggene må være sterke nok til å håndtere store mengder vann med til dels mye miljøgifter, mikroplast og oljeforbindelser.
Krav om rensetiltak
Vegvesenets håndbøker stiller krav om rensing fra veg i dagen ved trafikk over 30 000 ÅDT.
Ved 3000-30 000 ÅDT stilles det dessuten krav om rensetiltak dersom det finnes vannkilder som blir utsatt for miljøskader. I tillegg har håndbøkene krav til utslipp fra tunnelvaskevann. Egen utslippstillatelse fra forurensningsmyndighetene kreves ved aktiviteter som medfører vesentlig forurensning.
Flere FoU-prosjekter Vegvesenet er involvert i
- I Tåsentunnelen og Fossbekken pågår det undersøkelser av hvor mye mikroplast rensetiltak på veg i dagen kan holde tilbake. Her skal det i tillegg gis innspill til hvordan mikroplast kan innlemmes i miljørisikovurderinger som gjøres for utslipp av forurenset vegvann i utslippstillatelser. Oppdraget gjennomføres av Aquateam COWI i samarbeid med Universitetet i Aalborg og NORCE.
- Statens vegvesen støtter et ph.d.-prosjekt, "Microplastics in road runoff: occurrence, properties and transport modelling", om mikroplast i vegavrenning og modellering i samarbeid med universitetet Chalmers i Sverige (ph.d.-student Elly Gaggini).
- Statens vegvesen støtter også ph.d-prosjektet MicroROAD om mikroplast fra veg, som er et nordisk samarbeidsprosjekt gjennom NordFoU og Norsk Institutt for vannforskning (NIVA). Prosjektet ser på utvikling av målemetode for bildekkpartikler og analyse av ulike vegprøver (Elisabeth Rødland).
- I forbindelse med FoU innen forurensingsstudier fra kjøretøy i vegtrafikk, har Transportøkonomisk institutt (TØI) satt i gang innledende undersøkelser på dekkslitasje.
- Statens vegvesen deltar også i et prosjekt for vegmyndighetene i Europa (CEDR, Water Quality), hvor målet er å øke beslutningsgrunnlaget for når og hvordan forurenset vegvann skal håndteres. Prosjektet vurderer eksisterende renseløsninger og hvordan de fungerer for å holde tilbake mikroplast.
- Utslipp fra brems og dekk er et tema i arbeidsgruppen GRPE (om utslipp og energi) i FNs organ UNECE. Det pågår et arbeid hos EU-kommisjonen for å ta fram en standardisert målemetode for slike utslipp.
Les mer om vannforurensing på Statens vegvesens nettsider.