– Ingen angrer på å ta fagbrev som yrkessjåfør

– Nå er jeg glad jeg står i ro, for nå løper det unger på alle kanter av bilen her.

Even Gislerud vinker tilbake til en barneflokk på veg til skolen. De er godt over middels fascinert av den store Volvo FH 540-en, som er parkert midt i nabolaget i Underlia. Der kjører 19-åringen pukk til det som etter hvert skal bli ny gangveg. Smårollingene nede på vegen prater, smiler og peker på lastebilen, som garantert minner om lekebilene de bruker i sandkassa.

– Det er mange barnehageunger som gjerne vil at du skal fløyte og vinke. Det er artig å få så mye oppmerksomhet, men samtidig mye ansvar når en er ute på anlegg midt i et nabolag, som her.

Har langhelg hver helg

Even er lærling hos Isachsen Anlegg AS, med base i Solbergelva. Men vegen dit begynte ikke med et ønske om å kjøre lastebil.

– Da jeg gikk på ungdomsskolen vurderte jeg å bli grunnarbeider eller maskinfører hos Isachsen, og fikk derfor arbeidsuke hos de. Deretter penset jeg litt over på salg, og valgte derfor VG1 service og samferdsel. Så fant jeg etter hvert ut at lastebilkjøring egentlig var veldig fint.

Han sikret seg sertifikat for klasse C i oktober og kjørte opp i klasse CE like før jul. Den første arbeidsdagen hos Isachsen var 6. januar, og det har så langt bare vært en positiv opplevelse.

– Jeg stortrives både med kjøringen og med måten arbeidsdagen er lagt opp. Hverdagen for meg er at jeg får oppdragsbeskrivelse kvelden før, møter opp på anlegget eller pukkverket på morgenen og kjører de oppdragene jeg er tildelt til gjerne rundt sjutida på kvelden. Det kan bli en del timer hver dag, men gevinsten er at vi har fri på fredager, siden det ukentlige timeantallet ikke skal overstige 37,5. Det gjør at jeg stort sett har langhelg hver helg, smiler Even.

Mange misoppfatninger om yrket

Nå har han i tillegg fått anledning til å bli ambassadør for yrkessjåførfaget, som en av seks utvalgte kandidater. Han ser frem til å vise Norge hvordan hverdagen hans faktisk er. For det er ingen tvil om at mange går rundt med misoppfatninger om hva det innebærer å kjøre lastebil.

– Mange av kompisene mine spør: «Er det ikke kjedelig å kjøre lastebil?» Men de skjønner ikke helt hva dette går ut på. Det er en variert og spennende hverdag med mange forskjellige oppgaver og utfordringer. Jeg gleder meg til å dra på jobben hver dag, sier Even før han blåser i alkolåsen og starter bilen. 

Kjøreturen går via Drammen tilbake til anlegget i Solbergelva. Der får NLF-Magasinet tatt en prat med arbeidsgiveren, som ikke akkurat er misfornøyd med Even.

– Han er en skikkelig dedikert fyr og har hatt en veldig bratt læringskurve. Uansett hvilke oppgaver vi setter han til så løser han det på en god måte, sier Tommy Tangen i Isachsen Anlegg.

Har avlet yrkessjåfører siden 1994

Å være lærling ved akkurat denne bedriften er heller ikke det dummeste en sjåføraspirant kan vurdere. Tangen har hatt det formelle ansvaret for å følge opp lærlingene i Isachsen Anlegg siden 2008, men har fungert som mentor for vordende yrkessjåfører helt siden 1994. Han beskriver en stor utvikling i hvordan lastebilsjåfører formes.

– Den største forskjellen fra nittitallet og frem til nå er at ungdommene den gangen måtte ta sertifikatet først, før vi kunne begynne arbeidet med å utvikle de som fagfolk. Mens nå kommer de på utplassering allerede før de har kjørt opp. Vi kan følge de tett gjennom både VG1 og VG2, samt den 19 uker lange lærlingetiden i etterkant. Det gir de en helt annen plattform å stå på når de endelig er utlærte som yrkessjåfører.

Isachsen Anlegg har i dag fem lærlinger, men har gjennomført opplæring for en lang rekke sjåfører siden det formelle opplegget ble startet i 2008. Tangen kan bare komme på en sjåfør som ikke valgte å fortsette i bedriften etter utdanningen.

– Men han var tydelig på at han ville ta bergerkurset, så det var helt greit. Han fortsatte i næringen og er bilberger i dag.

Jevnlige oppfølgingssamtaler

Even setter spesielt stor pris på hvor lett det er å få svar på spørsmål.

– Når vi er lærlinger, har vi krav på oppfølgingssamtale med bedriften og opplæringskontoret hver 6. måned. Men hos Isachsen har vi samtaler hver 3. måned. Hvis det er noe, er man mye raskere ute med å ta tak i det. Siden jeg også har en egen bas, er det alltid en kontaktperson jeg kan forholde meg til i hverdagen. Hvis jeg lurer på noe, kan jeg alltids ringe han. Og hvis ikke han har svaret, kan jeg ringe inn på kontoret. Jeg får alltid gode svar.

Ute på vegen igjen forteller Even om motorinteressen. Han legger ikke skjul på at fart og spenning ligger hjertet nært. Samtidig har karrierevalget endret trafikkadferden hans betraktelig.

– Tidligere var jeg nok litt vel hard på gassen, både på motorsykkel og i personbil. Men etter å ha tatt yrkessjåførutdanningen har jeg fått et litt annet syn på ting.

Men det betyr ikke at han har tenkt til å kjede seg på fritiden. Løsningen er å flytte fartsbehovet ut på vannet.

– Nå venter jeg bare på våren, slik at jeg får sjøsatt og testet den nye vannscooteren jeg har kjøpt sammen med søsteren min. Den går i 60 knop!

– All utdanning er god utdanning

Lærlingeambassadørene er plukket ut fordi de er gode representanter for yrket, og kan vise den enorme bredden som livet i lastebilnæringen kan by på. Felles for alle er at de har et sterkt engasjement for yrkets omdømme.

Even har en veldig praktisk tilnærming til hvordan en kan motarbeide fordommene. Han oppfordrer alle som vurderer å bli yrkessjåfør om å ta kontakt med noen som kjører lastebil, og helst bli med på jobb en dag eller to.

– Det er ikke noe vits i å spørre mora si om hvordan det er å kjøre lastebil, hvis hun ikke kjører lastebil selv. Da er det bedre å spørre noen som vet hva de prater om.

Han tror ingen vil angre på å ta fagbrev som yrkessjåfør.

– All utdanning er god utdanning. Ingenting er bortkastet. Selv om du skulle finne ut at lastebilyrket ikke er noe for deg, får du en veldig fin erfaring hvor du lærer å mestre ting på egenhånd og samarbeide med folk som har mer fartstid enn deg selv.