På tross av ulikheter mellom de fire næringene – bygg og anlegg, transport og lagring, jordbruk og industri, går kjøretøy igjen i en stor andel av dødsulykkene. Det dreier seg om alt fra store kjøretøy som vogntog, busser og lastebiler, traktorer og anleggsmaskiner til mindre kjøretøy som personbiler, trucker og snøscootere. Disse fire næringene er mest ulykkesutsatt, og det er grunnen til at Arbeidstilsynet har fordypet seg i typiske kjennetegn og årsaker for nettopp disse.

– Hvert år er det i underkant av 30 personer som står opp om morgenen, går på jobb og aldri kommer tilbake til hjemmet sitt eller familien sin. Selv om det har vært en nedgang i dødsfall de siste ti årene, er hvert dødsfall ett dødsfall for mye. Å forhindre arbeidsskadedødsfall er noe av det viktigste vi gjør i Arbeidstilsynet, sier direktør Trude Vollheim i en pressemelding.

Kjøretøy involvert i en stor andel av dødsulykkene

Rapporten viser at 35 personer døde i arbeidsrelaterte ulykker i perioden 2014–2019 innen transport og lager. 

Hele 28 av de omkomne, tilsvarende 80 prosent, i denne næringen er yrkessjåfører, hvorav 23 jobbet innen godstransport (tilsvarende 65 prosent) og fem innen persontransport. Videre var det to anleggsarbeidere, ett postbud, ett avisbud, én platearbeider og én gårdbruker blant de omkomne. Én av de omkomne hadde ukjent yrke, men jobbet på en flyplass.

12 personer var i alderen 25–29 år, 14 personer i alderen 40–54 år, 8 personer i alderen 55–67 år mens én person var over 67 år. Kun én av de omkomne var kvinne, til tross for at kvinner utgjør 20 prosent av de sysselsatte i næringen, ifølge Statistisk sentralbyrå. 23 av de omkomne var norske statsborgere, 5 var fra Polen, 3 fra Sverige, mens de siste 4e var fra andre nordiske og øst-europeiske land.

De viktigste kjennetegnene ved dødsulykkene i bygg og anlegg, transport og lagring:

  • De fleste arbeidsskadedødsfallene i transport og lagring skjedde under føring av kjøretøy.
  • Flere ulykker skyldtes kognitive feil, ofte ved at arbeidstakeren undervurderte potensielle risikofaktorer ved krevende vei- og føreforhold.
  • Manglende systematisk arbeidsmiljøarbeid var en viktig bakenforliggende årsak til ulykkene.
  • Manglende barrierer var også en årsak til at flere ulykker fikk et dødelig utfall, som for eksempel manglende lastsikring og bruk av bilbelte.

Det er bare bygg og anlegg som har høyere tall, med 50 i tilsvarende periode, mens i jordbruk var det 33 som døde på jobb, og i industrien var det 21. 

Menneskelige årsaker bak

Menneskelige årsaker kan spores tilbake til 67 prosent av ulykkene, oftest knyttet til feilvurderinger og brudd på praksis eller prosedyrer. 

I rapporten skriver Arbeidstilsynet at mange transportvirksomheter har utfordringer med å gjennomføre systematiske risikovurderinger. I 2018 kontrollerte Arbeidstilsynet i 77 tilsyn om arbeidsgiveren hadde kartlagt og risikovurdert farer og problemer. I 34 prosent av disse tilsynene, brøt virksomheten kravet fordi de ikke kunne dokumentere at kartlegging og risikovurdering var gjennomført eller at den var mangelfull.

Erfaringene fra tilsynene tyder på at disse bruddene først og fremst skyldes manglende kunnskap. Særlig små virksomheter, men også mellomstore, kan ha problemer med å oppfylle dette kravet fordi de har for knappe ressurser til HMS-arbeid. Det er derfor også viktig at virksomhetene bistås av en godkjent bedriftshelsetjeneste, slik de er pålagt.

Tidligere i år kom Statens havarikommisjon (SHK) med en temarapport om alvorlige ulykker med vogntog. Med basis i fire alvorlige ulykker med vogntog involvert, har SHK sett på rammevilkårene for bestilling av godstransport på veg. Funn i temaundersøkelsen viser et stort forbedringspotensiale knyttet til transportbestillers ivaretakelse av trafikksikkerheten. Transportkjøperne må gå i seg selv, mener NLF.

– Dette er ulykker som aldri skulle skjedd. Det er prisverdig at Havarikommisjonen setter søkelyset på ansvaret til dem som er årsaken til at disse vogntogene var på veien når ulykkene inntraff. Disse ulykkene danner bakteppet, og illustrerer dessverre mangelen på en helhetlig sikkerhetskultur i deler av næringslivet, uttalt Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), den gang.

Les tidligere sak:  Den viktigste rapporten om sikkerhet på mange år

Hva kan arbeidsgiver gjøre?

Arbeidstilsynet kommer med noen generelle anbefalinger om hva arbeidsgiver kan bidra med for å forebygge alvorlige ulykker:

  1. Begrense kognitive feilhandlinger
    Å begrense kognitive feilhandlinger vil si å redusere antall feilvurderinger og feil beslutninger. Det gjelder også å få ned antall brudd på praksis eller prosedyre. Dette ivaretas blant annet gjennom god opplæring og trening og oppfølging av arbeidstakere.
  2. Sikre teknisk tilstand
    Sikre den tekniske tilstanden, samt sikker bruk av materialer og utstyr ved å blant annet ha forståelige bruksanvisninger. I tillegg må en jobbe systematisk med å sikre at nødvendige barrierer er tilstede.
  3. Faresoner
    - Fysiske barrierer, for eksempel ikke fjerne vern på sag.
    - Tiltak for å sikre at energitilførselen stenges av ved vedlikehold av maskiner og utstyr, slik at de ikke starter utilsiktet under vedlikeholdet.
  4. Sikkerhet i fokus
    - Etablere god helhetlig sikkerhetsstyring med blant annet gode risikovurderinger, planlegging og opplæring.
    - Være spesielt oppmerksom på å ivareta sikkerheten og helse til arbeidstakere som er overrepresentert eller kan være mer utsatt for ulykker. Det gjelder unge arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere og arbeidstakere med løse og/eller korte tilknytningsforhold.

Nedgang de siste årene

I perioden 2010–2019 er det registrert totalt 368 arbeidsskadedødsfall. Av disse omkom 227 i første halvdel av perioden (2010–2014) og 141 i andre halvdel av perioden (2015–2019). Dette gir en nedgang i antall omkomne på 38 prosent for den siste femårsperioden.

Nedgangen henger sammen med en generell nedgang i arbeidsskadedødsfall over lang tid, som igjen trolig henger sammen med en rekke andre faktorer:

  • Maskiner har overtatt mye farlig arbeid
  • HMS-arbeidet har generelt blitt bedre
  • Maskiner har blitt sikrere
  • Færre har jobber med mange farlige arbeidsoppgaver

Rapporten er en oppfølger av en tilsvarende rapport, som ble utgitt i 2015.

Hele Arbeidstilsynets rapport om arbeidsskadedødsfall i Norge 2010–2019 finner du her