Sjåfører ansatt i utenlandske transportforetak som utfører innenriks transport i Norge, er underlagt lov om allmenngjøring. Dette betyr at de skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår når godset både lastes og losses innad i Norge. Men fordi myndighetene i liten grad har mulighet til å kontrollere gyldigheten ved dokumentasjon ved lønn hos arbeidstakere i andre land, velger mer enn 7 av 10 å bryte disse reglene. Dette kommer frem av Arbeidstilsynets egne undersøkelser, som representanter i tilsynsapparatet åpent har innrømmet er et forsiktig estimat.
– Har hatt utfordringer med å forstå regelverket
Arbeidet med å undersøke hvorvidt sjåførene har lovlige lønns- og arbeidsvilkår blir heller ikke lettere når selskapene som er gjenstand for tilsyn setter seg på bakbeina. Et av de mer ekstreme tilfellene i så måte er det latviske transportselskapet Kreiss. Lastebil.no har fulgt Arbeidstilsynets innsats med å kartlegge forholdene til firmaets sjåfører som kjører kabotasje i Norge i en årrekke. Den mest omfattende tilsynssaken stammer fra helt tilbake til 2017, og er fortsatt aktiv den dag i dag.
En kan stille spørsmål ved hvorfor et selskap som etter egne opplysninger utfører flere tusen kabotasjeoppdrag i Norge hvert år ikke klarer å rette seg etter norske lover og regler. Dette mener Deloitte, som representerer Kreiss i Norge, det er et naturlig svar på.
– Kreiss har erkjent at de har hatt utfordringer med å forstå det norske regelverket, og at det derfor har tatt tid å fremskaffe dokumentasjon. At de velger å søke bistand lokalt for å sørge for å gjøre ting riktig er derfor naturlig, forklarer Thomas Talén som er ansvarlig partner på saken.
Kreiss er ikke et like vanlig syn på døgnhvileplassene lenger, men de har hatt en tydelig tilstedeværelse hos oppdragsgiver Mowi på Gardermoen i lang tid. Foto: Stein Inge Stølen
Vil ikke utlevere lønnsslipper
Samtidig foretar selskapet juridiske krumspring som kan tolkes i en helt annen retning. I stedet for å fokusere på å faktisk fremlegge korrekt informasjon, har Kreiss gått langt i å finne alternative spor. Det siste forsøket innebærer at selskapet, med hjelp av det norske advokatfirmaet Deloitte, har sendt inn en formell klage til Arbeidstilsynet hvor de hevder at etaten ikke kan kreve utlevert lønnsslipper ved dokumentasjon av lønn. Ja, du leste riktig.
Bakgrunnen ligger i et vedtak om tvangsmulkt knyttet til manglende utlevering av lønnsslipper i tilsynssammenheng. I en formell klage har Deloitte, på vegne av Kreiss, hevdet at Arbeidstilsynet mangler hjemmel til å kontrollere arbeid utført ved internasjonal transport, eller ved transportoppdrag i andre land enn Norge.
Siden man kun har anledning til å kjøre kabotasje i syv dager om gangen og må ta et internasjonalt oppdrag i forkant, vil en lønnsslipp som gjelder for en kabotasjeperiode nødvendigvis også inneholde lønn for ett eller flere internasjonale oppdrag. Hvis klagen hadde fått medhold, ville det ikke bare stukket kjepper i hjulene for Arbeidstilsynet i denne saken. Det ville skapt en presedens som kunne ha sabotert hele tilsynsprosessen mot samtlige utenlandske transportforetak som utfører kabotasje i Norge.
Kravet om dekning av saksomkostninger på 235 000 kroner ble oversendt til Arbeidstilsynet av Deloitte i sommer. Foto: Faksimile
235 000 kroner for behandling av én mulkt
Klagen har heldigvis ikke fått medhold i sin helhet, som betyr at Kreiss i fremtiden fortsatt må finne seg i å utlevere de originale lønnsslippene. Samtidig har Direktoratet for Arbeidstilsynet, som behandler klagen, funnet at en tvangsmulkt i saken ble ilagt på et for tidlig tidspunkt. Denne mulkten blir derfor annullert.
Når et vedtak frafaller etter en klage, har man vanligvis anledning til å kreve tilbakebetalt omkostninger knyttet til merarbeidet som har vært nødvendig for å få endret vedtaket. I dette tilfellet har Kreiss ikke fått medhold i klagen knyttet til utlevering av lønnsslipper, men kun for ileggelse av tvangsmulkten, et pressmiddel som etaten kan benytte for å få utlevert den informasjonen som er nødvendig. For Kreiss’ del burde det være snakk om noen timers advokatarbeid hos Deloitte. Men slik har ikke selskapet tolket det.
Nå krever de derfor tilbakebetalt advokatregninger som strekker seg fra perioden januar 2018 til juni 2019, til en sum av 235 538 kroner. Lastebil.no reagerte på denne summen og tok kontakt med Deloitte for en forklaring.
– Vi har som du sikkert forstår ikke anledning til å gå inn og kommentere klientforholdet eller omfanget mer spesifikt, forteller advokat Talén.
Deloitte: Arbeidstilsynets skyld at regningen er høy
Men i brevet som Deloitte har sendt til Arbeidstilsynet i sammenheng med fremleggelse av erstatningskravet, finner vi en mer detaljert beskrivelse:
«Dersom Arbeidstilsynet hadde gitt løpende begrunnelse og veiledning underveis i saken ville sakskostnadene vært betydelig lavere. Slike saker er også mer krevende når den involverte klienten er utenlandsk. Det har vært behov for oversettelse av både regelverk og kommunikasjon fra Arbeidstilsynet slik at Kreiss SIA fikk forståelse for norsk regelverk og forvaltningsrutiner. Dette har medført et løpende behov for bistand fra oss i forbindelse med Arbeidstilsynets vurderinger for å sikre at Kreiss SIA sin forståelse har vært tilstrekkelig til å kunne ivareta sine interesser», skriver advokatfirmaet.
Seniorinspektør Morten Lien i Arbeidstilsynet bekrefter at de har mottatt kravet fra Deloitte på vegne av Kreiss.
– Om dette er noe Arbeidstilsynet kommer til å gå med på kan jeg ikke uttale meg om ettersom saken er under behandling i vår avdeling for klagebehandling og sekretariater.