Nå i koronatid er det spesielt viktig å følge godt med på kundene sine.
I Norge har 1478 bedrifter gått konkurs eller blitt tvangsavviklet av myndighetene i koronamånedene mars, april og mai.
Selv om dette er en moderat økning på 6,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, indikerer det meste at det ikke er grunn til å tro at næringslivet er over den verste kneika.
– Fakturere raskt
Statistisk sentralbyrå (SSB) påpeker at vi ennå er i en tidlig fase av en krise vi ikke kjenner omfanget og varigheten av. Selv om det er en forsiktig optimisme på børsene, og selv om oljeprisen har steget noe, er likevel leverandørindustrien utsatt.
De sier at på kort sikt er det serveringsvirksomheten og reiselivsnæringen som i står høyest fare for å få størst økning i antall konkurser. På den andre siden kan bygge- og anleggsvirksomhet, som har klart seg bra så langt, merke en økonomisk nedgang på lengre sikt.
– Utviklingen viser igjen at det er viktig å kjenne egen bedrift og egne kostnader. Men det er ikke nok; en må også kjenne sine kunder. Mer enn noen gang er det viktig å få pengene raskt inn. Det gjøres ved å fakturere raskt og ha så kort innkrevingstid som mulig, råder Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).
Sen saksbehandling i rettsapparatet på grunn av korona, tilbakeholdenhet fra offentlige etater med å begjære konkurs og den nye rekonstruksjonsloven som trådte i kraft 11. mai, kan alle være grunner til foreløpig lave konkurstall. I tillegg kan man heller ikke se bort fra at kompensasjonsordningen med kontanttilskudd til foretak med omsetningssvikt kan ha utsatt i enkelte foretak som ellers ville ha gått konkurs, forskutterer SSB.
Les også: Endelig! Egenandelen fjernes i kontantstøtten til bedrifter
Store ulikheter i Skandinavia
Data- og analyseselskapet Bisnode viser til store forskjeller i antallet konkurser mellom Norge Danmark og Sverige under koronakrisen. I Danmark har antall konkurser gått ned med 51 prosent i mars, april og mai, mens Sverige har hatt en økning på 25 prosent, og Norge en moderat økning på 6,3 prosent. Tallene gjelder kun aksjeselskaper (AS og ASA), og omfatter ikke enkeltpersonforetak.
Bisnode peker på at forskjeller i støttepakkene til næringslivet kan være en mulig årsak til ulikhetene. Det er imidlertid verdt å merke seg at Sverige har holdt skoler, butikker og restauranter åpent gjennom hele krisen. Dette har vært en strategi som skulle holde økonomien mest mulig i gang.
– Selv om tiltakene mot konkurser er relativt like i Sverige, Danmark og Norge, varier størrelsen på pakkene en god del. Danmark har relativt sett gitt svært sjenerøse støttepakker til sitt næringsliv, mens Sverige ikke har brukt like mye. Det kan nok langt på vei forklare den svært store forskjellen på korona-konkurser i Sverige og Danmark, sier analysesjef Kari Mette Almskog i Bisnode Norge.
Etterslep i konkursbegjæringer
Som SSB, peker også Bisnode på etterslepet i håndteringen av konkursbegjæringer som en mulig forklaring.
– Vi ser ikke noen større etterslep i konkursbegjæringer i Sverige og Danmark, men det gjør vi Norge. Her har skattemyndighetene ventet en god stund med å sende konkursbegjæringer videre til retten. Men samtidig vil vi være varsomme med å dra for sterke konklusjoner til de store forskjellene i konkurstallene, poengterer analysesjefen.
Bisnode tror det vil komme flere korona-konkurser i tiden framover, og kommer med en advarsel: Konkurs hos en bedrift kan fort dra andre med seg. Det er derfor viktig å følge godt med på kundene og vurdere kreditter nøye. Spesielt nå i krisetider.
– Det er mange som sliter nå, både blant NLFs bedrifter og deres kunder. Mye tyder på at høsten kan bli enda tøffere - og da er det viktig å være godt forberedt, avslutter NLF-direktøren.