Modulvogntog er vinn-vinn for næringen og miljøet

Vegnettet som er tillatt for tømmertransport med lengde 24 meter, strekker seg over snaut 55 000 kilometer. Dette dekker tilnærmet hele riksvegnettet, og omtrent halvparten av fylkesvegnettet. Til sammenligning er vegnettet som er tillatt for modulvogntog i dag, ca. 5150 kilometer.

I Klimakur 2030 er økte vekter og dimensjoner et viktig tiltak for å nå de definerte målene, spesielt for den kommende økningen i godstransport på veg.

– Nabolandene i Norden viser til positive resultater etter innføringen av større vogntog.  Energibruken for å forflytte en gitt godsmengde er blitt redusert, og dermed også utslipp av CO2, forteller NLFs fagsjef teknikk, Dag Nordvik.

Dette har også medført reduserte antall transporter, og bedret kostnads- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Forslaget vil kunne bidra til bedret konkurransekraft, og styrket lønnsomhet for transportbedriftene i Norge.

Viktig for fremtiden

NLF holdt et samarbeidsmøte med Statens vegvesen Vegdirektoratet i slutten av mai, der Vegdirektoratet rapporterer om at 48 bransjeorganisasjoner, fylker og kommuner har levert høringssvar.

– Næringslivet og bransjeorganisasjonene er samstemte, og samtlige av NLFs fylkesavdelinger ønsker denne ordningen velkommen, dette vil bli det største kvantespranget i transportbransjen på årtier, med fokus på trafikksikkerhet, miljø og samfunnsøkonomi, sier Nordvik.

– Fylkene og kommunene er noe mer avmålte i sine svar. De uttrykker bekymring for forholdet mot myke trafikanter og mot økt vegslitasje, poengterer Nordvik.

At ordningen kommer er NLF relativt sikre på. Det vil trolig bli noen begrensinger i tettbygde strøk, bratte stigninger og krevende veger vinterstid.

– Ordningen kan allerede bli innført i bruksforskriften 1. juli, med ikrafttredelse 1. oktober i samband med nye veglister. Det er viktig at transportørene ikke gir bort sin mulighet til bedre inntjening, understreker Nordvik.

Lang prosess

NLF har i lengre tid arbeidet for å få åpnet tømmerbilvegnettet for større vogntog, og har i dette arbeidet sett på sporingsegenskapene sammenliknet med tømmervogntog. Faktum er at det ikke er store forskjeller. Ved å innføre de samme sporingskravene som for tømmervogntogene, vil fremkommeligheten være ivaretatt. 

Vegdirektoratet skiller på modulvogntogtypene i forskriften, blant annet ved å ekskludere type 3 på enkelte vegstrekninger. NLF mener dette ikke er nødvendig, da det innenfor de ulike typene modulvogntog er variasjoner som ikke er kontrollerbare.

– Modulvogntog type 3 kan klare de nye sporingskravene ved å bruke styrbare aksler bak på begge semitrailerne. Sporingskravet bør bli styrende, ikke typen modulvogntog, sier Nordvik.

Øker effektiviteten

Vegdirektoratet har i høringen en reservasjon om å benytte NA-rundskriv 2016/1 for å vurdere vegers egnethet for å kunne åpne for 24-meters- og modulvogntog. Prosessene med å få åpnet veger involverer flere vegeiere, som kommuner, fylker og staten.

– Det har vært svært tid- og ressurskrevende å få fjernet flaskehalser på modulvogntogvegnettet når dette gjøres ved bruk av nevnte rundskriv. Om dette fortsetter, er vi redd for at innføringen av ordningen vil ta veldig mange år, sier Nordvik. 

Å åpne hele tømmerbilvegnettet vil være langt mer effektivt. Begrensinger på enkelte vegstrekninger kan legges der det er kritiske forhold knyttet til trafikksikkerhet og fremkommelighet.

– Hele, sammenhengende vegstrekninger er av stor betydning for fremføring av gods. Flaskehalser må elimineres raskt. Trafikksikkerhet er et av NLFs strategiske mål. En reduksjon av antall vogntog på vegene vil ha en positiv effekt trafikksikkerhetsmessig, og lengre vogntog påvirker ikke trafikksikkerheten, understreker Nordvik.

Veglistene må være styrende

NLF ser på det som viktig å ha samme vegliste for tømmervogntog, modulvogntog og 24-meters vogntogene. Der det finnes restriksjoner på lengder eller vekter, er dette likt for alle, og spesielle forhold er opplyst i egen kolonne for anmerkninger. Modulvogntog som ikke klarer sporingskravene, bør beholde den samme veglisten som i dag, uten tidsbegrensing på varighet.

– NLF mener at det ikke skal være noen generell begrensning på 50 tonn for 24-metere og modulvogntog, men at det må gjøres en kritisk vurdering av enkelte vegstrekninger basert på trafikksikkerhet og fremkommelighet i vintersesongen, forteller Nordvik.

Tømmervogntog har i dag 60 tonn totalvekt hele året. De har lite fremkommelighetsproblemer, i og med at de som oftest har drift på to aksler.

– Det bør vurderes et krav om drift på to aksler for 24-metere og modulvogntog for å kunne kjøre inntil 60 tonn på vinterveger. De som har drift på kun en aksel, kan begrenses til maksimalt 50 tonn totalvekt ved kjøring der det ikke er barvegstrategi og stigninger over seks prosent, sier Nordvik.

Det er i dag ikke mulig for bileiere og sjåfører å orientere seg om vinterdriftsklasser og stigningsprosenter, annet enn det som er anmerket i veglistene. NLF mener veglistene bør være styrende, i tillegg til tydelig skilting, og krav til tilleggsbrems utover klassisk motorbrems bør vurderes.

– Å kontrollere dette er vanskelig i praksis, men NLF stiller seg til rådighet for å diskutere dette nærmere, legger Nordvik til.

Økt krav til vegstandard

De senere år har det fra transportnæringen vært sterkt fokus på vintervegvedlikehold av vegene på grunn av ulykker. Vintervegvedlikeholdet er en meget viktig faktor, og må forsterkes for å unngå begrensninger i de fordelene økte vekter og dimensjoner medfører.

– Ved innføring av øket vegnett for 24-metere og modulvogntog vil det stilles nye krav til vegstandard. Vegeiere, sammen med transportbransjen og næringslivet, må vurdere det som er kritisk, og iverksette tiltak for utbedring, påpeker Nordvik.

Dette må inn som en del av fremtidens vegprosjekter, samt at vegnormen oppdateres. For eksisterende veger vil det kunne medføre tilpasninger som må identifiseres og tiltak iverksettes.

Miljøgevinst

– NLF har i flere år arbeidet for å øke totalvekten for treakslede biler fra 26 til 28 tonn, uten å endre aksellastene. Dette har i mange år vært et sterkt ønske fra tømmertransporten, sier Nordvik.

Videre mener NLF at tillatelse for 54 tonn seksakslede vogntog ved forlengelse av vogntoget ifølge totalvekttabell for tømmer og modulvogntog, bør innføres.

– Dette vil gi en stor miljøgevinst, som ikke krever omfattende endringer i materiellet som i dag brukes for normalvogntog på 19,5 meter, avslutter Nordvik.

Positiv holdning til modulvogntog

Per i dag er det ikke mulig å kjøre modulvogntog i vestlandsfylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal. Det er viktig for transportnæringen å få åpnet for 24-meters vogntog og modulvogntog i viktige transportkorridorer, tilførselsårer mot terminaler, industrivirksomheter, riksvegnettet, fylkes- og kommunale veger.

Men flere politiker og nøkkelpersoner har uttrykt bekymring for at modulvogntog vil utgjøre en trafikkfare.

– NLF har jobbet beinhardt med å reise rundt og informere om de mange fordelene ved modulvogntog. Dette har ført til at fylkeskommunene nå viser en positiv holdning til modulvogntog. Et tett samarbeid mellom lovgivende myndighet, vegeier, næringsliv og transportnæring er nøkkelen i dette arbeidet, avslutter regionsjefen for Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Jan Ove Halsøy.