Skandalen som rystet transportnæringen på slutten av fjoråret er slett ikke over. Påtalemyndighetene gjennomgår nå totalt tre anmeldelser mot Vlantana Norge fra henholdsvis Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og tidligere ansatte. Ifølge opplysninger gitt av politiet til Lastebil.no er det satt flere etterforskere på saken.

Forholdene dreier seg om brudd på en rekke lover og forskrifter, blant annet knyttet til lønns- og arbeidsforhold og plikt til å frigi dokumentasjon ved tilsyn.

Det er kun de norske Vlantana-lastebilene som er direkte tilknyttet skandalen. Men mye tyder på at lovbruddene i praksis har blitt utført av det litauiske moderselskapet, som har et større antall utenlandske lastebiler i trafikk i Norge. Her står en del av flåten parkert ved hovedbasen på Gardermoen. Foto: Stein Inge Stølen Det er kun de norske Vlantana-lastebilene som er direkte tilknyttet skandalen. Men mye tyder på at lovbruddene i praksis har blitt utført av det litauiske moderselskapet, som har et større antall utenlandske lastebiler i trafikk i Norge. Her står en del av flåten parkert ved hovedbasen på Gardermoen. Foto: Stein Inge Stølen

Norske og litauiske biler

Mange har lurt på hvorfor man fortsatt observerer så mange Vlantana-lastebiler langs vegen, selv flere måneder etter at de største oppdragsgiverne sa opp sine avtaler med bedriften. Det enkle svaret på dette, er at det i utgangspunktet kun er de norskregistrerte Vlantana-bilene som er rammet av kundeflukten. Bilene med litauiske skilter kjører stort sett som før. I alle fall frem til nå.

De antatte lovbruddene er i utgangspunktet avgrenset til Vlantanas norske datterselskap Vlantana Norge. Men både  Statens vegvesen og Arbeidstilsynet har slått fast at «den faktiske driften og hovedadministreringen av transportvirksomheten skjer i Vlantana UAB og ikke i Vlantana Norge».

I dette ligger det at administrasjon og innkjøp, personaloppfølging og lederansvar, trafikkstyring og flåtestyring med tilhørende datalagring, økonomirapportering og kundefakturering, timelister og lønnsutregning, samt kjøre- og hviletidsregistrering i Vlantana Norge i realiteten har blitt utført av Vlantana Litauen - også kalt Vlantana UAB.

BAMA: – Kommer ikke til å kjøre flere varer for oss

Dette har en rekke transportkjøpere fått med seg, og flere tar nå grep selv om de kun har kjøpt tjenester av Vlantanas litauiske selskap, og ikke av Vlantana Norge direkte. En av disse er BAMA Gruppen AS, som har benyttet Vlantana UAB til transport av matvarer fra kontinentet til Norge siden 2012.

– Vi har fulgt med på sakene vedrørende Vlantana Norge, og det er tydelig at selskapet har operert på en måte som ikke tilfredsstiller våre etiske krav, forteller logistikksjef Arve Aspli. Han oppgir at de etter samtaler med moderselskapet Vlantana UAB i Litauen besluttet å avslutte samarbeidet i desember.

– Vi sa opp avtalen før nyttår, og er nå i oppsigelsesperioden. Fra 1. april kommer ikke Vlantana til å kjøre flere varer for oss, sier Aspli.

Det blir stadig tynnere i rekken blant de norskregistrerte Vlantana-bilene. Foto: Stein Inge Stølen Det blir stadig tynnere i rekken blant de norskregistrerte Vlantana-bilene. Foto: Stein Inge Stølen

Vegvesenet: – Løyvene vil bli trukket tilbake

Like før jul ble det også kjent at løyvene til Vlantana Norge ville bli trukket tilbake, med bakgrunn i at bedriften ikke lenger kan sies å inneha god vandel. Statens vegvesens løyveseksjon sendte ut et varsel med frist for tilbakemelding satt til 6. januar. Siden den gang har det vært stille fra Nasjonal Transportløyve. Men det betyr ikke at saken er lagt til side, for på kontoret i Lærdal jobbes det iherdig.

– Opplysningene som ble gitt i varselet til Vlantana Norge gjelder fortsatt. Løyvene skal trekkes tilbake, og vedtak om dette vil bli sendt ut innen kort tid. Men vi er forpliktet til å gjennomgå og besvare de tilbakemeldingene vi har fått fra bedriften, forteller seksjonssjef May Britt Berge Solheim.

Lastebil.no har fått innsyn i tilbakemeldingene fra Vlantana Norge, som er signert advokat Sandra Latotinaite. De inneholder en rekke juridiske tolkninger som Vegvesenet må forholde seg til. I korte trekk hevder bedriften at det må foreligge en rettskraftig dom før kravet til vandel kan anses som ikke oppfylt.

Advokat Sandra Latotinaite representerer Vlantana Norge, hvor hun også er styremedlem. Foto: Stein Inge Stølen / B.T. Stokke AS Advokat Sandra Latotinaite representerer Vlantana Norge, hvor hun også er styremedlem. Foto: Stein Inge Stølen / B.T. Stokke AS

– Hva som skjer etter februar er usikkert

Latotinaite forteller på sin side at hun ikke har hørt fra hverken påtalemyndighetene eller Nasjonal transportløyve siden de leverte sitt svar 6. januar.

– Vi regner med at de er ryddige i sin kommunikasjon og ikke meddeler sine planer og fremdrift gjennom media. Det er ingen hemmelighet at vi er i en utfordrende situasjon. Hva som skjer etter februar er usikkert. Vi mener at Vlantana Norge oppfyller kravene til god vandel og dermed vilkårene for transportløyve og har argumentert for dette overfor Statens Vegvesen, oppgir advokaten i en e-post til Lastebil.no.

Se en oppsummering av Vlantana Norge-skandalen i videoen under:

Les også:  Derfor må lovbruddene ha foregått i Litauen