Kai Sandvold (64) er transportveteran. Han begynte i næringen allerede i 1973 og har deretter holdt hjulene i gang som sjåfør, befrakter og lastebileier. Kai er sterk og klar når han serverer meningene sine. Han innrømmer at han kan være sta og egen. Men han deler gjerne litt av sine erfaringer fra en lang karriere i en spennende næring.
For drøye 20 år siden startet han og Frode Glomstad Transportpartner AS.
– De ti første åra var de beste vi har hatt. Firmaet gikk veldig bra. Vi samlet inn tomgods over hele Norge. Til og med på Finnmarksvidda, der vi måtte bruke snøscooter for å hente sekkene. Vi hadde containere i enhver norsk by.
Så kom finanskrisen og mye ble snudd på hodet.
– Vi mistet den største kunden på pris i 2008. I 2017 solgte vi deler av firmaet. Omsetningen sank fra 55 millioner til nesten null. I 2018 kom også et etterslep etter salget – blant annet skulle feriepenger utbetales.
Tre klare krav
Transportpartner har tre regler som det ikke er lov å bryte. Sjåførene må skrive under på at de ikke skal kjøre inn i underganger, ikke skal kjøre dieseltomt og ikke skal miste hjul langs vegen. Annenhver måned skal sjåførene innom dekkverkstedet og sjekke lufttrykk og hjulmuttere. Bilene er plombert på 85 km/t.
– Vi har fokus på disse sakene. Og det har vi godt betalt for. Skadeandelen er lav og det er viktig i et tøft marked. Heldigvis har vi svært dyktige sjåfører.
Kristoffer har det aller best i lastebilen. Foto: Guttorm Tysnes
Maria og Kristoffer
Kai er ikke redd for å overlevere ansvaret til neste generasjon. Maria (29) skal jobbe på fulltid som transportansvarlig fra nyttår. Hun har en bachelor i organisasjon og ledelse fra Høgskolen på Lillehammer samt en årsenhet i økonomi – begge fra NTNU i Gjøvik. Maria vil ha full orden og trives med papirarbeid. Hun har sørget for at samtlige biler og sjåfører har egne ryddige mapper som de kan vise fram ved kontroll. Under den siste bedriftskontrollen spurte Arbeidstilsynet om å få bruke de som gode eksempler. Kontrollen ble for øvrig gjennomført uten merknader.
Kristoffer (24) er utdannet maskinfører og jobbet fem år som det før han tok lastebillappen. Han trives best bak rattet, men også han deltar i styringen av bilene og er et viktig bindeledd i firmaet.
– Dere ble ikke skremt av en far som jobbet ekstremt mye?
– Vi er jo født og oppvokst med lastebiler. Vi er positive, og det er dette vi har lyst til å arbeide med, svarer de to som kaller senior for «fatter’n» hjemme og Kai på jobben.
Vest-Oppland har mye industri. Bedriftene eksporterer varer for over ti milliarder kroner. Beliggenheten sentralt i landet gjør regionen til et transportmekka. Her ser en lastebiler overalt. Maria og Kristoffer vet at det blir mye gods som skal fraktes i åra som kommer. Tall fra Transportøkonomisk Institutt gir bud om en kraftig vekst på vegen.
Kai er sjefen, men har god hjelp av Maria og Kristoffer. Foto: Guttorm Tysnes
Tett samarbeid rundt i landet
– Vi har to store kunder i Felleskjøpet og Ragn Sells. Nå er vi i vekst og på veg opp igjen. Det blir penere tall i år enn i fjor. Når en har rykket og revet i telefonrøret i så mange år, så får en kontakter overalt. Graarud, Espeland og Transportservice Skien er de vi har tettest samarbeid med.
– Hva må til for å overleve for norske transportører?
– At vi stiller likt, men det gjør vi dessverre ikke nå. Lik konkurranse er helt avgjørende. Jeg mener at vi ikke kommer lenger fordi vi for eksempel har tariffavtaler. Det skal være en fordel, men jeg opplever ikke det. Vi har tvert imot for store utgifter og stiller bakerst i kø. Vi er med i NLF, har tariffavtale og AFP. Vi gjør det meste riktig, men det koster. Slike ting kan vær en fordel når en rekrutterer sjåfører over 50 år. Men de unge bryr seg ikke om AFP.
– Hva kan NLF gjøre?
– NLF må være mye tydeligere og stå på enda hardere for næringen. Dere er for snille. Hvis jeg hadde sittet med makta i 14 dager, så skulle det blitt forbudt å kjøre inn i Norge i vinterhalvåret med toakslet trekkvogn. Sjåførene burde også vist at de kan legge på kjettinger før de kommer inn i landet. Dessuten må det skje noe med vegvedlikeholdet, som er blitt for dårlig. Det er feil at det skal spares penger på noe som er så viktig. Bruk de pengene som er nødvendig for å ha trafikksikre veger.
Takk til kona
Kai fikk slag i 2012, har AFP og kunne trukket seg tilbake i hus og campingbil, men:
– Jeg er nødt til å ha noe å drive med. Hver dag er ikke like effektiv. Jeg kan begynne når jeg vil og slutte når jeg vil, og får fast lønn den 20. i hver måned. Men det er godt å gå på jobben og det blir fortsatt mange lange dager.
Maria og Kristoffer er nevnt. Kai understreker at vi heller ikke må glemme kona Anne Marie:
– Hun stiller opp til alle døgnets tider og gjør alt for oss. Hennes innsats har vært helt avgjørende for at jeg har kunnet drive slik jeg har gjort.