Stortingsflertallet vender Fremskrittspartiets veibyggingsiver ryggen og går i store trekk inn for regjeringens forslag til Nasjonal transportplan (NTP). Etter forslag fra regjeringspartiene Høyre og Venstre økes totalrammen med 5 milliarder kroner.
– Vi har fått bred tilslutning til rammen som regjeringen har lagt, og hovedprioriteringene. Det er vi godt fornøyd med, sier saksordfører Helge Orten (H) i samferdselskomiteen til NTB.
Transportplanen skal behandles i Stortinget mandag neste uke og vil gjelde fra 2022 til 2033. Totalt har NTP en ramme på drøyt 1.200 milliarder kroner, hvorav 123 milliarder er bompenger. Planen er den sjette i rekken som Stortinget vedtar.
Minst mulig forpliktelser
Først mandag kveld, etter et nesten fem timer langt møte, ble komiteen ferdig med innstillingen.
– Vi prøvde å få til en avtale med Frp, men det var ikke mulig å få til en helhetlig løsning, sier Orten.
Frp krevde i utgangspunktet en betraktelig budsjettøkning på 400 milliarder kroner, men det ville ingen av de andre partiene være med på. I innstillingen blir kravet omtalt som et «luftslott» med «urealistisk finansiering».
- Regjeringen gjorde neppe noe reelt forsøk på å bli enige med FrP – og opposisjonen gjorde heller ikke noe reelt forsøkt på å bli enige med hverandre. Egenmarkering og minst mulig forpliktelser synes å ha vært målet. Resultatet er en særdeles lite forpliktene plan der de fleste har fått litt, men ingen har fått forpliktende vedtak. Den nye regjeringen, uansett hvilken farge den har etter høstens valg står veldig fritt til å gå nye runder når dette skal finansieres i kommende statsbudsjetter. Jeg tror derfor det er mange som kan komme til å bli skuffet i årene fremover, kommenterer Geir A. Mo i NLF.
Mo sier videre at det er gledelig at noen prosjekter som bl.a. NLF har kjempet for, har positivt omtale i planen og flertallsmerknader.
- Men en merknad er dessverre ikke et forpliktende vedtak om verken penger eller igangsettelse, legger han til.
NLFs adm. dir sier også at politiske spillet synes å være det som vant kampen om NTP denne gangen, dessverre. Han understreker at NLF kommer til å fortsette å drive politisk påvirkning for å sikre tilslutning til prosjekter som er viktige for transportnæringen, og fortsette å argumenter for å stoppe prosjekter NLF er uenige i, bl.a. de som inneholder farlige undersjøiske tuneller.
– Grisedårlig
Frp kritiserer på sin side de andre partiene for ikke å tørre å satse.
– Vi hadde ikke regnet med å få flertall for alle våre ekstra prosjekter, men at den øvrige opposisjonen nærmest ikke har en eneste ekstra krone å bevilge, er dypt skuffende, sier Frps samferdselspolitiske talsperson Bård Hoksrud.
Han mener regjeringen knapt klarer å levere annet enn knapper og glansbilder med den nye transportplanen
– Dette kan ikke sies å være annet enn grisedårlig, sier han.
Den rødgrønne opposisjonen – Ap, Sp og SV – kritiserer på sin side regjeringen blant annet for systematisk å nedprioritere kysten. Bare 3 prosent av totalrammen er satt av til infrastrukturtiltak langs kysten, påpeker de.
Ingen enkeltprosjekter
Men de ulike prioriteringene blir ikke tema når Stortinget stemmer over planen mandag.
– Det fine nå er at det ikke kommer til å bli stemt over enkeltprosjekter. Da hadde NTP bare blitt en lang ønskeliste. Nå unngår vi det. Det har vært et av hovedmålene med planen, sier Orten.
Mot regjeringspartienes stemmer går imidlertid opposisjonen inn for at det skal utarbeides en nasjonal strategi for å sikre nok ladestasjoner for elbiler i løpet av 2022. Alle partiene er også enige om at det skal utarbeides en nasjonal gjennomføringsplan for skredsikring av alle riks- og fylkesveier.
– Bør skrotes
Samtidig inneholder innstillingen 173 ulike forslag fra mindretallet i komiteen. Det er ti ganger mer enn forrige gang Stortinget behandlet Nasjonal transportplan. Et politisk lappeteppe, mener direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner, som mener partitaktiske hensyn ligger bak på grunn av valget til høsten.
– Den regjeringen som sitter etter valget, bør skrote planen og starte på nytt, sier han i en pressemelding.
De 1.200 transportmilliardene er fordelt slik:
* 520 milliarder til riksveier
* 52 milliarder i tilskudd til fylkesveier
* 393 milliarder til jernbane
* 33 milliarder til kystforvaltning
* 80 milliarder til bytiltak
* 5 milliarder til lufthavner
* 3 milliarder til satsinger på tvers av transportsektorene
(©NTB)