- Vi har skyhøye priser på drivstoff i Norge, og distriktet blir rammet ekstra hardt. Der er det mindre konkurranse og det er dårligere kollektivtransport, sier Bård Hoksrud, Frps transportpolitiske talsperson Bård Hoksrud, til Nettavisen.
I sommer har prisene på bensin ligget rundt 18 kroner literen over lengre tid flere steder i landet - og særlig i distriktet. Noen steder har prisen vært opp i 19 kroner, noe NRK har omtalt.
- Prisene er for høye, så vi bør redusere avgiftene på drivstoff. En vesentlig økning, slik en del partier på Stortinget snakker om, er fullstendig feil vei å gå, sier Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant og medlem i Finanskomiteen for Senterpartiet, til Nettavisen.
Flere faktorer avgjør prisen
Nivået på prisene styres av flere faktorer, både kronekursen, lokal konkurranse mellom bensinstasjoner og hvor mye drivstoff som brukes. Samtidig påvirkes også drivstoffprisene av oljeprisen, som de siste 12 månedene har gått opp fra 43 til nesten 74 (per 16. juli) dollar fatet.
Kommunikasjonssjef Knut Hilmar Hansen i Cirkle K sa nylig til E24 at rundt 60 prosent av prisen går til avgifter, cirka 30 prosent styres av innkjøpsprisen, mens kun rundt 10 prosent går til å dekke kostnader til lagring og salg, samt fortjeneste.
- Det er fullt mulig å ta vekk avgiften om det er vilje til det, men avgiftene bør i alle fall reduseres betraktelig så vi kan få ned prisene, sier Hoksrud.
Han skulle gjerne sett priser ned mot 10-11 kroner, som det var for mange år siden, men mener at noe bør gjøres for å kutte prisene.
- De økte prisene rammer dem som har minst, og ikke har hatt mulighet til å bytte til elbil og få fordelene til elbileiere, sier han.
Også Gjelsvik i Senterpartiet trekker fram at økte bensinpriser rammer dem som har minst fra før, noe som kan være en stor belastning for dem - om man er avhengig av bil for å komme seg fram.