Et viktig tema nå er hva de nye regjeringspartiene vil gjøre. Hva slags grønne vegvalg vil de ta for å binde landet sammen? Hvordan vil de redusere klimautslippene fra transportsektoren og samtidig oppfylle internasjonale forpliktelser?
Sverre Myrli var først ute:
- Det har vært litt for mye symbolpolitikk i klimapolitikken. I 2019 så jeg på hvilke forslag som ville få ned utslippene i transportsektoren mest. Det var bruk av biodrivstoff. Men plutselig endret den forrige regjeringen avgiften for nettopp biodrivstoff, noe som slo helt feil ut. Vi må gjøre det som er fornuftig, startet Sverre Myrli.
Debattleder Geir A. Mo fra NLF fulgt opp og viste til at den mest «lavthengende frukten» er HVO100 og hydrogen, drivstoff som bidrar til å redusere co2 utslippene med opp mot 90 %. Den såkalte “veibruksavgiften” på avansert biodrivstoff har rett og slett fjernet produktet fra tankene da det er blitt altfor dyrt, noe næringen sterkt beklager.
- Hvis jeg hadde fått bestemme ville avgiften vært endret, sa Myrli og fortsatte. - Biodieselavgiften skal ned igjen. Vi skal ta denne saken opp i Stortinget, og vi skal sørge for at den blir kvittert ut.
Ønsker fritak for biogass
NLF har lenge ønsket fritak for biogass-kjøretøy i bomringen. Stortinget var positive, men tilbakemeldingen fra departementet til Stortinget var at de ikke klarte å løse dette teknisk. Årsaken skal være at de ikke greier å skille mellom lastebiler på naturgass og lastebiler på biogass.
- NLF forstår ikke argumentet, da det ikke omsettes naturgass til lastebiler i Norge, sa Geir A. Mo.
Han mener derfor at det burde være enkelt å tillate dette – og heller pålegge distributørene å rapportere dersom etterspørsel etter naturgass tar seg opp. Det må også være mulig med en elektronisk løsning som avslører hva slags type gass som fylles på tanken.
- Dette er en åpenbar sak for en ny regjering å gripe fatt i, mente NLFs administrerende direktør.
- Vi må bruke alle alternative energiformer for å redusere klimautslippene, supplerte Myrli.
- Hva med ladestasjoner for elektriske kjøretøy, spurte Mo?
- Det handler om både lade-infrastruktur og fyllestruktur, resonderte Myrli. Vi kan ikke betale alle ladestasjoner over statsbudsjettet. Transportbransjen, energiselskapene og myndighetene må sette seg ned sammen og fordele ansvar. Staten skal selvsagt bidra. Også må vi se på regelverket. Vi må få felles europeisk standard for ladere, slik det er for mobilladere. Det skal ikke selges utslippsfrie biler uten at det er mulig å bruke dem, sa han.
Enige om det meste
Myrli og Johnsen har sittet lenge sammen i Transport- og kommunikasjonskomiteen. De har diskutert samferdselspolitikk i utallige sammenhenger, og ofte vært på NLF-møter. Johnsen er en stor tilhenger av Nye veger AS.
Hva skjer med vegselskapet? lurte debattleder Mo Er det formuleringen i plattformen som indikerer at den nye regjeringen vil fjerne suksessen Nye Veier AS?
– Vi har mange ulike løsninger for å bygge ut veger og Norge er et lite land. Statens vegvesen, OPS (offentlig privat selskap), fylkeskommunene og Nye Veger AS, sa Tor Andrè Johnsen og la til at Nye Veier AS fra første stund har vært en dundrende suksess. Sverre Myrli var litt mer avmålt i omtalen; - Statens vegvesen viste for eksempel på rv3/25 mellom Løten og Elverum at de også kan bygge raskere og billigere. Bare så synd at Staten stakk av med hele gevinsten. Bilistene fikk ikke lavere bomtakster. Nye Veier AS, skal evalueres, og vi må passe oss for at det ikke blir for mange instanser som skal bygge veg i Norge, sa han og la til at det ikke forelå noen planer om å legge ned selskapet. .
- Vi skal bygge ut hovedvegene, men det er ikke nødvendig med firefelts veg alle steder. Årsdøgn-trafikken tilsier ikke fire felt over for eksempel Dovrefjell. Da er det bedre å bruke pengene på andre veger som trenger dem. E16 Fagernes sentrum og rv. 15 Strynfjell er prosjekter som burde vært bygd ut, mente Myrli
- Dovrefjell forstår jeg, men veger med vekselsvis to og tre felt fører til kengurukjøring, svarte Johnsen.
Hans løsning var å heller bygge en smal firefeltsvei i stedet, og at dette er bra for trafikksikkerheten og framkommelighet.
-En slik veg fungerer der det er litt mindre trafikk, E16 i sør er et eksempel på dette, understreket han.
Billigere ferger?
I Hurdalsplattformen står det at det skal bli halv pris på fergene og gratis ferge for samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og for alle fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig.
- Vil ikke det kunne føre til redusert tilbud, spurte Mo som viste til tidligere erfaringer med å få offentlige budsjettere til å gå i hop.
-Tvert imot, behovet for ferger vil øke, mente Myrli.
Han mener at etterspørselen øker når takstene blir billigere. Utfordringen er at løftet gjelder både fylkesvegferger og riksvegferger, og at fylkeskommunene har sine egne takstsystemer.
-Det kan bli vanskelig å få laget et felles takstsystem, svarte Myrli.