Vlantana Norges advokat kan ha brutt regler for god advokatskikk

(Oppdatert mandag 22. februar med tilsvar fra selskapet Erlita)

Det har tidvis vært svært dårlig klima mellom partene i den pågående rettssaken mellom 52 tidligere ansatte og det nå konkursrammede selskapet Vlantana Norge og dets styreleder Vladas Stoncius Junior. En av hendelsene som spesielt har bidratt til det dårlige klimaet etter at rettssaken kom i gang i januar, er en lekkasje av taushetsbelagt klientkorrespondanse mellom en av saksøkerne og advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig.

Bevisførte e-post som deretter forsvant

Innholdet i denne korrespondansen ble bevisført av Vlantana Norges advokat, Sandra Latotinaite, tidlig i rettssaken. Hun hevdet på det tidspunktet at hun hadde mottatt e-posten direkte fra sjåføren. Da saksøkernes advokater ba om å få se dokumentasjon på dette ved at Latotinaite fremla e-posten i sin helhet med avsenderfeltet synlig, forklarte hun at det ikke var mulig da originalen dessverre hadde blitt slettet.

Denne uken vitnet sjåføren som sendte e-posten. Han fortalte at han aldri har sendt innholdet direkte til advokat Sandra Latotinaite, men at han delte den med det norske selskapet Erlita, som tilbyr tolking, rådgivnings- og dokumenttjenester for arbeidsinnvandrere i Norge. Erlita drives av Danguole Einrem, som til sjåføren skal ha innrømmet å være en bekjent av Sandra Latotinaite.

I videoen under kan du høre hva Latotinaite svarte til dette i retten:

(Merk at sjåførens bilde og lyd er fjernet av personvernhensyn.)

Røpet av Facebook-innlegg

– Vedkommende hadde sagt at dere har kontakt, er venninner og snakker sammen. (...) Dere er bekjente i forbindelse med jobben, fortalte han på spørsmål fra Sandra Latotinaite i retten. Etter å ha hørt dette, avviste hun kontant å ha noen som helst kjennskap til Danguole Einrem.

– Til din orientering har jeg ingen forbindelse til verken Erlita eller Einrem, var advokatens svar til påstandene.

Men mye tyder på at dette ikke stemmer. For et raskt søk på Facebook viser at Sandra Latotinaite har blitt tagget i innlegg som plasserer henne på kafébesøk sammen med Danguole Einrem i 2017. Hun har også likt en rekke innlegg som har blitt postet av Einrem i tidsrommet 2017-2020.

Lastebil.no har konfrontert Latotinaite med dette, men har så langt ikke lykkes i å få et svar.

Bekrefter kontakt med Latotinaite, men avviser å ha videresendt e-post

Selskapet Erlita bekrefter på sin side å ha hatt kontakt med Latotinaite, først gjennom møtet på Aker brygge, og deretter gjennom advokatbistand i forbindelse med en sak knyttet til inndrivelse av lønn på vegne av bedriften. Styreleder og Danguole Einrems ektemnan, Frode Einrem, forstår ikke hvorfor Latotinaite avviser kjennskap til selskapet og kona. Samtidig opplever de det som ubehagelig å bli dratt inn i Vlantana-saken.

– Erlitas rolle i sammenheng med konkursen i Vlantana var i utgangspunktet å hjelpe tidligere sjåfører i firmaet med å levere søknader om lønnsgaranti. Følgelig har vi levert søknader på vegne av et 20-talls sjåfører, forteller Einrem.

Han avviser samtidig at Erlita er kilden til lekkasjen.  

– Vi har selvfølgelig ikke videresendt denne e-posten. Hvorfor skulle vi gjøre det? Der er ingen ting i denne e-posten som har noen som helst slags interesse ut over det som gjelder søknadene om lønnsgaranti, opplyser Einrem til Lastebil.no.

– Rokker ved noen grunnleggende spilleregler

– Vi reagerte sterkt på at en e-post sendt fra oss til vår klient havnet hos motpart og ble fremlagt i den sivile saken av motpartens prosessfullmektig. Vi begjærte at beviset ble avskåret fordi det var fremskaffet på utilbørlig vis. Latotinaite motsatte seg ikke dette og retten besluttet å ta beviset ut av saken, forteller advokat Lina K. Smorr i advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig, som representerer sjåførene.

Hun ønsker ikke å spekulere i Latotinaites motivasjoner, men mener detaljene i hennes forklaring sett opp mot det som fremgår i sosiale medier snakker for seg selv.

– På generelt grunnlag kan vi nok si at det at fortrolig klientkorrespondanse havner hos motparten rokker ved noen grunnleggende spilleregler når saker føres for domstolene. 

– Å gi uriktige opplysninger anses som brudd på god advokatskikk

Sandra Latotinaite er medlem av Advokatforeningen, som er disiplinærmyndighet ved eventuelle brudd på reglene for god advokatskikk.

Generalsekretær Merete Smith ønsker ikke å uttale seg spesifikt om denne saken, men kan på generelt grunnlag mene noe om reaksjonene som kan komme dersom det skulle vise seg at en advokat bryter reglene.

– Det stilles strenge krav og det foreligger et etisk regelverk for advokater. Der står det blant annet at en advokat ikke skal gi bevisst uriktig eller villedende opplysninger til retten. De skal bidra til en rettferdig rettergang og dermed tilliten til rettergangen. Så dersom en advokat gir bevisst uriktige opplysninger i retten, anses dette som brudd på god advokatskikk. 

Kan få konsekvenser på mange plan

Skulle Latotinaite bli klaget inn, vil saken bli behandlet av Advokatforeningens disiplinærutvalg.

– Dersom man finner at det er brudd på regler for god advokatskikk, blir det enten gitt kritikk, irettesettelse eller advarsel, avhengig av alvorlighetsgrad. Ved alvorlig brudd på god advokatskikk, kan man miste advokatbevillingen. Det er sjelden at kun en sak utløser en slik reaksjon, opplyser Smith.

Uavhengig av om advokaten klages inn eller ikke, kan situasjonen som Latotinaite nå står i få konsekvenser for rettssaken. 

– I Norge er det fri bevisvurdering, men troverdighet er jo alltid viktig. Dersom det avsløres at en advokat har oppgitt uriktige opplysninger, vil dette nødvendigvis skade troverdigheten, avslutter Smith.

Her er punktene som Latotinaite kan ha brutt

(Kilde: Advokatforeningen.no)

Punkt 2.3 (2. ledd): En advokat skal overholde den taushetsplikt som han/hun er pålagt gjennom lovgivningen. Opplysninger advokaten blir kjent med i sitt virke som advokat, må behandles fortrolig også når opplysningene ikke omfattes av hans/hennes lovbestemte taushetsplikt.

(Forklaring: Latotinaite tilegnet seg taushetsbelagte opplysninger fra motparten på urettmessig vis, og presenterte dette som bevis i retten.) 

Punkt 3.2 (4. ledd): Advokaten skal avstå fra å påta seg oppdrag mot en tidligere klient dersom advokatens kjennskap til den tidligere klients forhold vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller medføre skade for den tidligere klient.

(Forklaring: Latotinaite representerte i 2019 to sjåfører i et lignende søksmål mot Vlantana Norge. Like etter byttet hun side og trådte inn i selskapets styre, i tillegg til å ta på seg å representere Vlantana Norge juridisk.)

Punkt 4.2: En advokat skal ikke bevisst gi uriktige eller villedende opplysninger til retten.

(Forklaring: Denne uken avviste Sandra Latotinaite å ha kjennskap til en person som kan ha lekket taushetsbelagte dokumenter fra rettssaken. Men poster i sosiale medier tyder på at dette ikke stemmer.)

Punkt 4.7: En advokat bør vise varsomhet med å motta verv som prosessfullmektig i en sak hvor det på forhånd må anses sannsynlig at han/hun vil kunne bli ført som vitne i saken.

(Forklaring: Sandra Latotinaite tok på seg styreverv i Vlantana Norge, i tillegg til å representere bedriften juridisk. Dette har ført til at hun har måttet vitne i saken, og har derfor i praksis fungert som sin egen advokat.)

Les også: Vlantana Norge-rettssaken: Her kaster advokaten kappen