Den unge yrkessjåføren er oppvokst på gård i Løten. Der startet han tidlig med å kjøre traktor for å hjelpe til med gårdsdriften.
– Med det samme jeg var ferdig på videregående, begynte jeg med oppdrag hvor jeg kjørte for Jansberg. Det innebar mye leiekjøring innen landbruk. Det begynte med en traktor, men ettersom markedet fortsatte å vokse, ble det etter hver flere av dem. Til slutt hadde jeg seks stykker. Jeg inngikk etter hvert en avtale med kjøring for M. Dobloug, som hadde rammeavtale med Løten kommune. De har jeg kjørt for i ti år, forteller Tønseth.
Kjøpte egen lastebil og tok lappen
Etter som tiden gikk ble det stadig større distanser og kjøring på riksvei. Behovet for en lastebil presset seg frem.
– Utviklingen den siste tiden er at mye av det som før ble gjort med traktor, nå blir gjort med biler. Den første bilen kom derfor på plass i 2018, og siden den gang har bilparken bare økt, forteller Tønseth.
Den 31. Juni, hentet Per Tønseth sin splitter nye tippbil fra leverandøren MAN, og det ble den sjette bilen han skaffet seg på fire år.
I 2018 ble selskapet omgjort fra et enkeltmannsforetak til et AS, og oppdragene fortsatte å være leiekjørøring og timeskjøring med bil og traktor, i tillegg til at han har to gravemaskiner.
– Det er derfor to ulike markeder jeg operere i, landbruk og anlegg. Det er en fin kombinasjon å kunne levere begge deler, forteller Tønseth.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Spanderte lastebilsertifikat
2018 var også det året, da han fikk sin aller første ansatte i selskapet. Sjåføren hentet han inn fra NAV, og det var en person som skulle ut i arbeidstrening etter et par år ute av arbeidslivet.
– Man har hørt mye negativt om NAV, men min opplevelse har bare vært positiv. Jeg tok inn en person, som allerede hadde lastebilsertifikat. De første seks månedene var han på arbeidstrening, men deretter gikk han rett over til vanlig lønnet arbeid hos meg. Det har fungert utmerket. Han jobber fremdeles for meg, forteller Tønseth, som mener at det er viktig å kunne gi folk, som av en eller annen grunn har havnet utenfor arbeidslivet, en ny start.
I dag har Tønseth tre ansatte i AS’et og i tillegg leier han inn fire sjåfører fra Hedmarken landbrukstjenester.
– Jeg har ikke hatt lærlinger, men jeg har kostet på meg sertifikat på en av mine ansatte. Han kjørte traktor for meg i starten, men ble etter hvert interessert i å ta lastebilsertifikat. Når en har hatt en person såpass lenge, vet man at det vil fungere bra videre. Da er det verdt å betale for et slikt sertifikatet. Vi er et solid firma, og hadde muligheten. Han gikk derfor fra å kjøre traktor til å kjøre bil, og det har jeg ikke angret på, forteller Tønseth.
– Kan bli utfordrende på sikt
Mangelen på yrkessjåfører er et reelt problem, og det kan utvikle seg til å bli et samfunnsproblem, dersom det ikke tas grep. Foreløpig har ikke Tønseth hatt problemer med å finne sjåfører, men han innser at det i fremtiden kan bli utfordrende.
– Jeg har aldri kjøpt meg en bil uten å ha sjåfør. Dette har jeg skaffet meg i forkant. Det har vært en vekst i firmaet, og på sikt kan det kanskje bli en større utfordring med å finne god arbeidskraft. Dersom en av mine ansatte pensjonerer seg eller hvis noen skulle slutte, da kan det trolig bli vanskelig å erstatte dem, mener Tønseth.
Han er mer usikker på hvorfor det er så vanskelig å rekruttere nye til yrket.
– Det jeg kan tenke meg er at det kanskje kan virke skummelt og vanskelig å ta førerkortet på lastebil. Teorien er lang og krevende, og ved siden av at det er dyrt, trenger man mange kjøretimer og trening. Nå man først har tatt lappen må man også jevnlig gjennom YSK-kurs (yrkessjåførkompetanse), som også tar tid, sier Tønseth.
Selv tok han lastebilsertifikat for to år siden samtidig som han jobbet. Det tok derfor ett år å komme seg gjennom.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sosialt
Tønseth peker også på at mange kanskje tror at det er en lite sosial jobb å være lastebilsjåfør.
– Det kan bidra til at man kanskje ikke ønsker å jobbe i det yrket. Det handler nok mer om at man ikke vet hvilke muligheter som ligger i yrket. Jeg kjører en del tippbilkjøringen og det er et veldig sosialt yrke. Vi kjører på anlegg og der treffer vi anleggsleder, gravemaskinførere og grunnarbeidere. Vi tar ofte små pauser og lunsj i samme brakke når det passer seg slik, forklarer Tønseth.
Han synes derfor det er viktig å informere om de ulike grenene innen bransjen.
– Kjører jeg vanlig lastebil, er det litt mer en mer «alenearbeid». Da snakker jeg med kollegaer på telefon, så sånn sett er det ikke slik at man ikke prater med noen i løpet av arbeidsdagen, forklarer Tønseth.
100.000 kroner mer i diesel per bil
Tønseth Maskin har absolutt merket at det har var unntakstilstander i landet og verden for øvrig.
– Korona var ingen ting i forhold til det dieselkrisen dro med seg. Jeg har regnet litt på det, og økningen i dieselprisen betyr omtrent 100.000 kroner mer per bil i året. Det er ikke ubetydelig, sier Tønseth.
Han bekrefter at de har klart å få noe kompensasjon, men at det er langt fra den prisen de bør ha for å dekke inn prisøkningen.
– Det er ikke like lett å få endret lengere kontrakter og rammeavtaler over natta. Selvsagt kunne jeg ha økt timeprisen med 250 korner på fakturaen, men da ville det samtidig bli den siste fakturaen vi sendte til det selskapet, påpeker Tønseth, som mener det er viktig å bli enig med kunden på dette.
Samtidig peker han på at som selvstendig lastebileier har han muligheten til å takke nei til tilbud som vil koste for mye i forhold til drivstoff-forbruket.
– Det er noe helt annet for meg, enn for eksempel Asko, som har kjøring fra A til B innenfor en viss tid. Jeg kan selv påvirke dieselforbruket i forhold til den type oppdrag vi tar på oss. En type kjøring kan vurderes for tung i forhold til hvor mye drivstoff det vil brukes, mens andre kjøringer er mer lønnsomme, forklarer Tønseth.