Statens havarikommisjon (SHK) har sammen med den eksterne faggruppen gjennomført tekniske undersøkelser i tilknytning til kollapsen av Tretten bru. I denne sammenheng har blant annet relevant teknisk materiale, videoer og bilder av brudeler, samt vitneobservasjoner, blitt gjennomgått.
Det har i tillegg blitt utført statiske analyser av brua. Relevante innspill til tekniske årsaksfaktorer, som SHK har mottatt og fått kjennskap til underveis i undersøkelsen, har også blitt gjennomgått.
Krevende
SHK bekrefter at det har vært krevende å avdekke de tekniske årsaksfaktorene til kollapsen av Tretten bru. Faggruppen har jobbet seg gjennom flere hypoteser for å kunne ekskludere ikke-relevante bruddmekanismer, ved å koble funn opp mot beregningsanalyser.
Videre skriver de at det kom betydelige følgeskader på brukonstruksjonen, både fra selve kollapsen, sammenstøtet med bakken og bergingsarbeidet, og SHK forteller at det har vært utfordrende å skille disse fra hverandre. De tekniske undersøkelsene underbygger at initial skadeårsak til kollapsen av Tretten bru har vært brudd i en av diagonalene i hovedspennet inn mot vestre elvefundament (akse 2).
RASTE SAMMEN: Røde ringer rundt øvre knutepunkt, og bilder av knutepunkt som lå under vann, tilknyttet diagonalene i hovedspennet inn mot vestre elvefundament (akse 2). Foto: Havarikommisjonen
Overbelastning
Bruddformen er av SHK identifisert som blokkutriving mellom tredel og stål/dybler ved knutepunkt. Dette er en momentan bruddform som kan forårsake overbelastning av andre elementer i fagverket ved påfølgende belastning, og da med kollaps av brua som følge.
Bruddformen støttes både av tekniske undersøkelser av brudeler, billedmateriell og vitneobservasjoner, samt utførte strukturelle analyser og beregninger. Årsaken til bruddformen er så langt vurdert til å være en betydelig overbelastning i forhold til bruas lastpåvirkning og bæreevne, med hensyn til blokkutriving i forbindelsene til de nevnte diagonalene.
Kontrollert etter anbefalte beregningsmetoder i dagens gjeldende regelverk for prosjektering av trekonstruksjoner, var utnyttelsesgraden i forbindelsene på de aktuelle diagonalene rundt 200 %².
Det vil si at kapasiteten til disse forbindelsene var halvparten av det de burde ha vært ved beregning av bruas bruddgrensetilstand, hvor sikkerhetsfaktorer på både laster og styrke på materialer var hensyntatt.
Jobber videre
Om kapasiteten har blitt redusert som følge av gjentatte belastninger eller utmatting vil bli søkt avklart i tiden fremover. Blokkutriving var ikke en kontroll som var spesifisert i NS 3470 (norsk prosjekteringsstandard), som Tretten bru var prosjektert etter.
Tekniske undersøkelser har ikke avdekket tegn på reduksjon i bruas bæreevne som følge av råte eller korrosjon. Havarikommisjonen understreker at informasjonsskrivet er en foreløpig og ikke fullstendig fremstilling av de tekniske undersøkelsene som har blitt gjennomført i forbindelse med brukollapsen. Den endelige rapporten vil inneholde mer detaljert informasjon om gjennomførte tekniske undersøkelser, resultater og konklusjoner.