Emil (24) ble Norges beste lærling

Den ungen mannen hadde egentlig tenkt å bli elektriker, men skiftet kurs da han fant ut at det var yrkessjåfør han egentlig ville bli. Det har han ikke angret på.  

Emil er kanskje ikke den klassiske typen yrkessjåfør som ofte er født inn i familier som allerede er i transportbransjen. Han er nemlig bygutt, oppvokst i Oslo, men flyttet til Kristiansand etter endt læretid som elektriker, for å bli lastebilsjåfør.  

– Morfaren min var en sånn alt mulig-mann og hadde sertifikat på alt man kunne ha sertifikat på, men utover det er det helse og trening som går i min familie, forteller Emil. 

Han har derfor gått sine egne veier, og funnet det han liker og mestrer. 

Emil startet læretiden sin hos Mandal bil og transport, men gikk over til Leif Hodnemyr i juni i år. 

Norgesmesterskap 

I september konkurrerte han på høyt nivå med 26 andre lærlinger innen yrkessjåførfaget, og han kunne etter to dager med konkurranser, smykke seg med tittelen norgesmester. 

– Det var om å gjøre å få minst poeng, for dersom du gjorde en feil fikk du poeng. Vi ble blant annet testet i lastsikring, økonomikjøring, presisjonskjøring med truck, presisjonskjøring med semitrailer, ulykkesberedskap og teori, forteller Emil. 

Konkurransen gikk over to dager og tredje dagen var det premieutdeling. 

At han gikk helt til topps kom faktisk som en overraskelse.  

– Jeg trodde ikke jeg kom til å få pallplass. Nå har jeg alltid satt veldig høye krav til meg selv, så det slo sikkert litt inn, forklarer Emil, og smiler bredt. 

En god problemløser 

På spørsmålet om hvilke gode egenskaper han har som gjorde at han gikk av med seieren, må han tenke seg litt om før han svarer. 

– Nå har jeg kjørt en god del truck og jeg har en del erfaring med å kjøre på smale veier og trange steder med semitrailer. Det tror jeg hjalp meg mye. Utover det mener jeg at jeg er ganske god på problemløsing samtidig som jeg klarer å holde hodet kaldt i en stresset situasjon, sier Emil. 

– Tar vare på lærlingene 

– Jeg trives veldig godt og har funnet meg godt til rette her, og det er aldri sure miner om det er noe jeg lurer på eller må spørre om hjelp om. Det ble heller ikke noen big deal da jeg måtte ringe Tore og fortelle at jeg hadde fått tralla ut i grøfta, så her hos Leif Hodnemyr transport tar de godt vare på lærlingene sine, mener Emil.  

Han har, fra han var liten av, alltid synes det virket tøft å kunne kjøre store kjøretøy.  

– Det virket spennende å klare å manøvrere store semitrailere i trafikken uten å gjøre skade på seg selv eller andre, forklarer Emil. 

Dette mestrer han svært godt allerede, og enda bedre skal han bli. 

– I tillegg passer det meg å kjøre lastebil fordi jeg er ekstremt morgengretten. Jeg er sånn at jeg må ta meg sammen dersom jeg skal være sammen med andre mennesker tidlig på morgenen. Da er det ren terapi å få sette seg alene i bilen og kjøre, og jeg blir blid etter kun en timinutters kjøretur sier Emil og ler godt.  

Tar utfordringer på strak arm 

– Noe av det beste med å være yrkessjåfør er problemløsning. I 95 prosent av tilfellene står man alene i de utfordringene man møter på. Skal man kjøre i et smalt eller trangt område, kan man ikke alltid spørre om hjelp, men man må finne ut hvordan man skal fikse det selv. Det liker jeg veldig godt, forteller Emil. 

Han mener også at det er fint å ha mange gode kollegaer på jobb.  

– Man møter selvsagt ikke alle hver dag, og det er ikke slik at vi spiser lunsj sammen til et gitt klokkeslett, men det å hilse på dem langs veien er nok til å få frem smilet. I tillegg er det alltid stas å kjøre forbi alle skolebarna langs veien. De fryder seg og vinker når jeg kommer, og dersom man gir dem et tut med hornet, har man gjort dagen deres fantastisk. Det er små gleder gjennom arbeidsdagen, mener Emil. 

Stolt av jobben 

Transportbransjen trenger mange kvalifisert yrkessjåfører fremover. Hele Norges land er avhengig av transportyrket, og landet hadde stoppet opp uten det. 

– Jeg har den siste tiden fått stadig mer lyst til å få inn flere folk i yrket, spesielt damer. Det å rekruttere folk tror jeg handler om å komme seg ut på ungdomsskoler og vise dem mulighetene. Spesielt er jeg opptatt av å fremme at man veldig ofte får en studietid uten studiegjeld og det å kunne tjene penger og klare seg selv tidlig, ser jeg på som et pluss. Det er rett og slett befriende, sier Emil.  

Videre mener han det er viktig å snakke frem yrket og endre gamle holdninger der lastebilsjåfører ikke har hatt så høy status.  

– Vi må snakke mer om hvilken samfunnskritisk rolle dette yrket har, og vi må få ut informasjon. Fremdeles er det mange som ikke vet at det er en egen linje på videregående for yrkessjåførfaget, og da er det noe som er galt, mener Emil. 

Nå er han engasjert, og han vil trolig være et godt forbilde for mange unge der ute som kanskje ønsker å kjøre lastebil. 

Småbarnsliv 

Førerkortet tok han på et 19 ukers intensivkurs på Sam Eyde videregående skole i Arendal.  

– Jeg startet rett før Covid slo ut alt i Norge, så midt oppi disse 19 ukene ble vi sendt hjem fra skolen og kunne kun komme til én og én og kjøre. Teorien måtte vi gjøre på egenhånd, og det var en prøvelse i seg selv, men jeg kom i mål.  

For Emil er det ekstra viktig å komme seg ut i fast jobb og tjene penger. Han har nemlig en liten sønn som akkurat har begynt i barnehagen. 

– Det har vært mer krevende å kombinere småbarnsperioden med full jobb, men det går rundt. Jeg er oppdratt til at man bare er borte fra jobb om man er skikkelig syk. Det har derfor vært litt tøft å måtte være hjemme på grunn av sønnen min er syk, men sånn er det for alle, sier Emil. 

Han mener at det tross alt er mulig å kombinere det å ha barn, med å være yrkessjåfør.  

Ser fremover 

Alt ligger til rette for at den unge lærlingen har en lysende fremtid i transportbransjen.  

– Planen videre er at jeg skal innom alle de ulike kjøringene de har her ved bedriften. Jeg startet med asfaltfresing og jobbet om natten, og trivdes godt med det også. Videre har jeg vært innom massekjøring, alt fra store kampesteiner til slam. Jeg har ikke kjørt så mye gods ennå, men det blir det nok mer av. Jeg ser frem til veien videre og å lære enda mer, avslutter Emil.