– Det er stor etterspørsel etter yrkessjåfører til tungtransporten, men vi mangler ikke bare sjåfører, vi mangler de som kan lære dem opp, sier Liv Kari Eskeland (H) i transport og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.
Hun viser til at Norges Lastebileier-Forbund anslår at Norge trenger 10.000 sjåfører de neste 8–10 årene. I dag blir mange av sjåførene til tungtransporten utdannet på landslinjer og trafikkskoler, men bransjen sliter med å rekruttere kvalifiserte lærere til disse utdanningen.
– Manglende rekruttering av trafikklærere og yrkesfaglærere innen tungtransport oppleves som en flaskehals i arbeidet med å utdanne flere yrkessjåfører. Dette kan på sikt få store konsekvenser for norsk transport. I verste fall risikerer Norge å oppleve større distribusjons- og logistikkutfordringer som vil ha store konsekvenser for tilgang på en rekke varer og tjenester, sier Eskeland.
Vil gjøre utdanningen mer attraktiv, fleksibel og tilpasset potensielle søkere
Det er flere ting som står i veien for at de som i dag er sjåfører skal ville velge å bli yrkesfaglærere. Utdanningen krever både praktisk erfaring og 2,5 års utdanning på universitetsnivå og prisen på utdannelsen er høy. Derfor ønsker Høyre at bransjeorganisasjonene, myndighetene og utdanningsinstitusjonene skal finne sammen for å diskutere løsninger.
– Vi har oppdaget noen hinder som medfører at en slik utdanning er mindre attraktiv. Det ene er at en må tilbake på skolebenken etter at man har vært en tid ute i praktisk arbeid, det andre er at en må sette inntekter på vent en periode, og det tredje er at en gjerne må flytte til utdanningsstedet en periode og det fjerde er betale studieavgiften for etterutdanningen, sier Margret Hagerup (H) i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Marianne Merli stortrives som yrkessjåførlærer. Nå ønsker Høyre å legge til rette for at flere kan ta samme yrkesvel som henne. Foto: André Kjernsli
Hun understreker at målet med forslaget ikke er å lempe på de formelle kravene til utdannelsen, men å se på nye løsninger.
– Vi trenger et utdanningstilbud som er tilpasset den situasjonen mange voksne er i og som gjør at kompetansepåfyll og etter- og videreutdanning kan være attraktivt og tilgjengelig, selv etter at en har etablert seg med hus, hjem og familie. Da trenger vi at regjeringen kommer på banen og jobber sammen med bransjen og potensielle søkere, sier Hagerup.
FAKTA:
Høyre leverer følgende forslag:
- Stortinget ber regjeringen, i dialog med utdanningstilbydere og relevante bransjer, utrede mulige endringer i trakklærerutdanningen, og særlig hvordan tilgang, fleksibilitet og omfang av utdanningen av trafikklærere for tunge kjøretøy i Norge vil kunne imøtekomme den store etterspørselen på en best mulig måte.
- Stortinget ber regjeringen eventuelt vurdere et alternativt utdanningsløp for yrkesfaglærerutdanningen hvor tungtransport blir egen grunnutdanning, parallelt med personbilutdanningen.
- Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan trafikklærerutdanningenes studieavgiftsnivå oppleves som et hinder for rekruttering og ved behov vurdere hvordan finansiering eller insentiver kan sikre at ikke egenkostnaden for studentene blir for høy.
Dagens ordning for å utdanne trafikklærere innen tungtransport
Den videregående skolen har siden forskriftsendring i 2005 vært underlagt samme krav til undervisningspersonell som private trafikkskoler (ref. Trafikkopplæringsforskriften § 6 - 2). Den som skal utdanne seg til trafikklærer for tunge kjøretøy må etter denne forskrift først ta to år (120 stp.) på universitet for å bli trafikklærer for lette kjøretøy. Deretter må man ta en tilleggsutdanning over 6 måneder ved Nord universitet som gir 30 studiepoeng. Etter dette kan de bli godkjent trafikklærer på tunge kjøretøyer. Påbygningen til lærer for tunge kjøretøy ved Nord universitet har en egenbetaling på kr. 131 500.
Parallelt med dette kan man oppnå godkjenning som trafikklærer for lette kjøretøy gjennom utdanning i utlandet. Dette er en vei som er noe benyttet i Norge.