Norge har 14 000 km med for smale veier

- Dette er en kraftig vekker til politikerne. Nesten hver fjerde meter med hverdagsvei er for smal.

Det sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF, Norges Automobil-Forbund. NAF har gjennomgått veibredden på alle fylkesveier og riksveier i Norge.

Resultatet er nedslående:

- Norske veier har standarder for bredde og midtstripe, avhengig av hvor mye trafikk det er på veien. Tallene våre viser at bredden på en tredjedel av riksveinettet og en fjerdedel av fylkesveiene ligger under disse standardene, sier Ryste.

Størst mangler på fylkesveiene

Hun sier at det er på fylkesveiene hvor mangelen er størst, målt i antall meter.

- Det er de veiene som folk kjører på til hverdags som er for smale. 11 000 av 14 000 kilometer med for smal vei er i dag fylkesvei. Om lag hver fjerde meter med fylkesvei er for smal.

På toppen av etterslep på 100 milliarder

Tallene kommer på toppen av et vedlikeholdsetterslep beregnet til 100 milliarder kroner. Ryste mener politikerne nå må prioritere vedlikehold og oppgradering på et helt annet nivå enn de gjør i dag.

- Vår gjennomgang viser at tallene for å få opp standarden på norske veier er enda større, fordi utvidelser og oppgraderinger kommer i tillegg til dette. Det kreves et enormt løft for å få bukt med dette, sier Ryste.

- Dårlige veier er en stor kilde til bekymring for folk på hverdagsreisen, spesielt i distriktene. Halvparten av norske bilister vil at vedlikehold skal prioriteres opp politisk, det er en betydelig større andel enn de som vil prioritere opp nybygging av vei, sier hun.

NLF har sagt dette i årevis

Siste gjennomgang av standarden på fylkesveinettet ble gjort i 2013. Da beregnet Statens Vegvesen at det ville koste 55 milliarder kroner å hente opp igjen forfallet. Siden da har prisøkninger og ytterligere forfall drevet kostnaden mot 70 milliarder kroner for fylkesveiene alene. Dette beløpet inkluderer imidlertid ikke oppgraderinger, som for eksempel breddeutvidelser.

- Det er fullt mulig å fjerne etterslepet på vedlikehold innen 2030. Dette forventer vi at regjeringen tar tak i og kommer med en plan for, slik de har lovet, sier Ryste.

NLFs Geir A. Mo har følgende kommentar;

-Dette har vi sagt hvert eneste år. Vi i NLF mener det er viktigere å bygge og forbedre eksisterende veinett enn å lage nye bruer og undersjøiske tunneler. Veiene mellom fjordene må prioriteres først.

Fakta om det norske veinettet:

• Det finnes standarder for hvor brede norske veier skal være, og når det skal være midtstripe. Standarden baserer seg på hvor mye trafikk det er på de forskjellige veiene.
• Når man legger disse standardene til grunn viser det seg at Norge har 11 000 km med fylkesvei som er registrert som er for smal sammenliknet med trafikken. Det tilsvarer om lag 25 prosent av fylkesveiene.
• 3249 kilometer med europavei og riksvei er registrert med for liten veibredde. Det er snaut en tredel av riksveiene.
• I tillegg kommer 9908 kilometer med fylkesvei uten registrert midtlinje, og 1156 km med europa- og riksvei uten registrert midtlinje

Kilde er Norsk Veidatabase, analysen er utført våren 2021. Tallene kan være større, fordi rundt 1700 km med riksvei og 3200 km med fylkesvei er ikke registrert med status for veibredde eller midtstripe. I NAFs utregning er det tatt hensyn til at en del av veinettet går gjennom sårbar mark og derfor skal være smalere, ifølge retningslinjene.