Etter en storbrann i Oslofjordtunnelen i mai 2017, der en tungbil lastet med papir tok fyr, innførte Vegdirektoratet kjøreforbud for kjøretøy over 12,5 meter i de mest trafikkerte periodene, mellom kl. 06.00-09.00 og kl. 15.00-18.00 på hverdager. Senere ble kjøreforbudet endret til å gjelde kjøretøy over 32 tonn.

I rushtida morgen og ettermiddag har tungbilene måttet benytte seg av ferjesambandet mellom Moss og Horten eller kjøre om Oslo.

Nå åpner Oslofjordtunnelen for alle kjøretøyer hele døgnet.

Økt sikkerhet og enklere reisehverdag for alle

Statens vegvesen har de senere årene etablert en rekke tiltak som har hevet sikkerheten i Oslofjordtunnelen tilstrekkelig til at kjøretøybegrensningene nå kan oppheves slik at alle kjøretøy kan kjøre gjennom tunnelen døgnet rundt.

– Å stenge Oslofjordtunnelen for tunge kjøretøy i rushtida, har vært nødvendig for å ivareta sikkerheten til trafikantene. At tungbilene har måttet kjøre omveier i perioder av døgnet, har dessverre medført ekstra belastning for både klima og miljø og de som har vært direkte berørt, sier avdelingsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen.

– Vegvesenet har i tett samarbeid med brannvesen og andre relevante instanser, jobbet for å finne gode løsninger for å redusere risikoen. De tiltakene som nå er iverksatt, vil øke sikkerheten for alle trafikanter i tunnelen.

Løkken er glad for at den økte sikkerheten gir muligheten for å åpne Oslofjordtunnelen for ordinær trafikk hele døgnet, og at særlig næringstransporten får en enklere reisehverdag.

Fra frustrasjon til lettelse hos tungbilsjåførene

Lastebilnæringa ved regionsjef J. Kristian Bjerke i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er lettet over at sjåførene slipper å ta ferje eller kjøre omveien om Oslo i rushtida:

– Vi er svært glade for dette vedtaket. Stengingen har ført til mye frustrasjon og økte kostnader for næringen. I tillegg innebærer omveien gjennom Oslo en helt unødvendig økning i drivstofforbruk og klimautslipp. NLF har jobbet hardt for en gjenåpning, og prosessen har tatt for lang tid, men dialogen med Statens vegvesen har vært saklig og god hele veien.

Langvarig sikkerhetsarbeid

– Å heve sikkerheten i Oslofjordtunnelen har vært et langvarig arbeid, blant annet for å finne og etablere de mest effektfulle tiltakene, og i samarbeid med nødetatene og Vegtrafikksentralen, sikre at tiltakene blir benyttet på best mulig måte, forteller Anine Kalmo Larsen i Statens vegvesen. Hun er praktisk tunnelforvalter og brannvernleder for Oslofjordtunnelen.

Kalmo Larsen sier at førsteprioritet for Vegvesenet i forbindelse med tiltakene, har vært å heve sikkerheten for trafikantene i tunnelen.

Hun forteller blant annet at ny ventilasjon sikrer at færre trafikanter står i fare for å bli fanget i røyk, at brannvesen på begge sider av tunnelen samt Vegtrafikksentralen er bedre rustet for å håndtere en brann, og at alle nødetater er spesielt øvd for å hanskes med en brann i Oslofjordtunnelen.

– Vi kan dessverre ikke si at det aldri vil skje en brann eller en trafikkulykke igjen i Oslofjordtunnelen, men vi mener at de tiltakene vi har gjennomført, har økt personsikkerheten i tunnelen ved brann, og at det er bedre tilrettelagt for selvredningsprinsippet enn noen gang før, sier Kalmo Larsen.

Sikkerhetstiltakene

Dette er noe av det Statens vegvesen har gjort for å høyne sikkerheten i Oslofjordtunnelen etter brannen i 2017:

  • Satt opp nye skilt som oppfordrer til avstand mellom tunge kjøretøy
  • Sikret umiddelbar aktivering av radiomelding til trafikantene så de får tidlig varsel om brann
  • Oppgradert kameraene som registrerer hendelser i tunnelen
  • Montert ytterligere kameraer og nødtelefoner i rømningstunnel
  • Montert nye og oppgraderte ventilatorer og endret ventilasjonsstrategi i samarbeid med stedlige nødetater
  • Montert nytt evakueringslys
  • Etablert hovedlyssignal og informasjonstavler for å hindre innkjøring i stengt tunnel
  • Etablert beredskapsplass på Asker-siden av tunnelen
  • Etablert beredskapsplass, kommandoplass og egen innkjøring til området utenfor tunnelen for utrykningskjøretøy på Drøbak-siden av tunnelen
  • Utført beredskapsanalyse med stedlige brannvesen og tilhørende øvelser med samtlige nødetater
  • Gitt økonomisk støtte til tunnelteknisk utstyr til brannvesen på begge sider av tunnelen, bl.a. firehjulinger, termokameraer og utstyr for å sikre pusteluft for redningsmannskaper og trafikanter

Utbedret tilgjengeligheten for slokkevann på Asker-siden i samarbeid med Asker kommune