– Den eneste gangen jeg klarer å sitte stille, er når jeg er på rådyrjakt

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket. 

I dag møter vi Marius Pedersen:

• Alder: 28 
• Bor: Sem, Vestfold 
• Jobb: Eier, daglig leder og sjåfør   
• Eier: Pedersen Kran & Transport AS  
• Sivil status: Gift med Camilla – 3 barn 

Etter at han hadde kjørt noen år for Skanska og Byggmakker i regi av Transportsentralen Vestfold (TSV), ringte nemlig Heidi fra TSV til tjueen år gamle Marius og spurte om han kunne være interessert i å kjøpe en av bilene som kjørte for Maxbo. – Og det kunne jeg jo, sier Marius med et smil. 

Å finansiere en kranbil for en så ung mann kan være en utfordring. Men ved TSV som oppdragsgiver ble det enklere å få til finansiering. Marius kjørte i en periode dyrebil i helger og kvelder samtidig med at han kjørte for Maxbo med den nye bilen. På den måten klarte han å nedbetale bilen på relativt kort tid. 

Kjøpte en kranbil nummer 2 

Omsetning og etterspørsel steg etter to år, og da oppdragsgiver TSV hadde behov for flere biler, fikk han muligheten til å kjøpe en kranbil til. Denne gikk på løskjøring og ble kjørt av en kamerat som ble ansatt i selskapet. Samtidig flyttet Marius virksomheten over til et aksjeselskap han kjøpte. – Et betydelig fremførbart underskudd gjorde at dette var mer fornuftig enn å etablere et helt nytt selskap, sier Marius.  

Avtalen mellom Transportsentralen og Maxbo vokste, og Marius fikk muligheten til en ny bil som skulle kjøre for Maxbo. Denne ble levert i 2020, og ny sjåfør ble samtidig ansatt. 

I dag eier den svært aktive tjueåtteåringen eget firma med tre biler og kjører for Maxbo og andre kunder gjennom Transportsentralen Vestfold AS. I tillegg til å ha bygget opp virksomheten i kranbilselskapet sitt, har han også i løpet av få år rukket å få tre barn, alle under seks år, ryddet tomt og bygget stort hus på Sem i Vestfold. 

– Uten min kjære Camilla hadde det ikke gått, innrømmer han. Hun er grunnen til at jeg kan drive med dette her. 

Bratt læringskurve 

– Det var en bratt læringskurve å gå fra å kjøre for seg selv med én bil, til å ha tre biler og medfølgende arbeidsgiveransvar for sjåførene, innrømmer Marius. – Men jeg tror jeg har vært veldig heldig med sjåførene. 

– Det er viktig å vite hva jeg kan, og hva jeg ikke kan. Det jeg ikke kan, må jeg delegere til andre.  

Marius skryter fælt av regnskapsfører Cathrine i Saga Regnskap. Hun er en fryd å jobbe med og gjør min jobb enklere.  

– Alt er også mye lettere når man er knyttet til en transportsentral. Alle oppdrag går gjennom dem, og det letter min administrative jobb betydelig. 

Liker seg bak rattet 

Marius er mest fornøyd når han kjører selv. Med kjøring rundt i eget distrikt treffer han masse folk og dagene går fort. – Langkjøring er ikke noe for meg, sier han. 

– Jeg tror det er viktig å være glad i å være på veien for å trives som lastebilsjåfør, sier han. 

ADHD er en ressurs  

Marius er nok godt over gjennomsnittet aktiv.  

– Den eneste gangen jeg klarer å sitte stille, er når jeg er på rådyrjakt, smiler han. 

Han er åpen på sin ADHD-diagnose – Jeg velger å se på ADHD som en ressurs, ikke som et problem, presiserer han.  Men han skjønner at omgivelsene av og til ikke klarer å følge ham når «huet går på høygir». 

Av og til kan ting balle litt på seg. Et eksempel er karpedammen Marius har bygget i hagen. Her svømmer det nå rundt trettitre halvstore karpefisker i en to meter dyp dam på trettifem kubikk. Dammen har UV-lys og diverse filtreringssystemer for at fiskene skal ha det godt. Den er inngjerdet og med steinsatt kant. Kunnskap om fisker og teknikk søker han opp på nett etter hvert, og alt er gjort selv. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Glad i folk 

– Det beste med denne jobben er alle folka jeg møter. Kranbil er perfekt, da får jeg et unikt samspill med kundene jeg møter og løser problemene deres, enten det er utsetting av båt eller når krana brukes til å lirke materialer helt inn i huset. 

Ikke alle er like greie å ha med å gjøre, men mitt utgangspunkt er at «kunden har alltid rett», sier Marius. 

Jeg er også bevisst min rolle når jeg er ute i trafikken. Det tar seg dårlig ut å grisekjøre når bilen har logoen til Maxbo og Transportsentralen lett synlig. 

Marius er opptatt av ryddige forhold i transportnæringen. Useriøse aktører ødelegger for de seriøse og gjør blant annet at inntjeningen i næringen er lavere enn i de fleste andre bransjer.  

– Det må settes større krav til transportkjøper her, sier en engasjert Marius og tror Fair Transport-godkjenningen til NLF kan være et riktig skritt på veien. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anbefaler bransjen 

Til de som vurderer å begynne som sjåfør eller starte opp egen virksomhet i transportnæringen, sier han følgende: – Er du glad i å kjøre bil, passer det for alle, det er bare å gi gass! En av de fine tingene med sjåføryrket er at du kan velge om du vil være sosial og treffe mye folk eller velge en kjøring som gjør at du er mer alene. 

Til deg som vurderer å starte for deg selv er hans viktigste råd å ta kontakt med en Transportsentral, da slipper du mye administrativt arbeid og får en drivkraft til å komme i gang. En tilleggsfordel er at du får et utvidet nettverk gjennom Transportsentralen, med jevnlige samlinger, noen ganger også med ledsager. 

– Sett gjerne bort det som ikke er hovedvirksomheten, for eksempel regnskapsføring, råder han. 

Tror på fremtiden 

Marius har god tro på fremtiden for transportnæringen og for sitt eget selskap. Han er ikke fremmed for å øke antall biler og ansatte, og gjerne med elektriske biler. – Men det er merkostnader med alternativt drivstoff, og denne merkostnaden må det være kunden som til syvende og sist skal betale, avslutter en engasjert Marius Pedersen, bedriftseier, huseier og trebarnsfar, tjueåtte år gammel.