Krav på lønn 1. og 17. mai og andre bevegelige helligdager?

– Likevel vil kunne bli konsekvensen dersom det er avtalt en fast månedslønn, sier NLF-advokat i Advokatfirmaet Vectio, Robert Aksnes.

Da vil det ikke være avtalt noen rett til å trekke for de bevegelige helligdagene.

– For de som har inngått tariffavtale, vil lønnsplikten for alle de bevegelige helligdagene reguleres av tariffavtalen. Siden det som et utgangspunkt er avtalt fast månedslønn, så vil de få betalt. Imidlertid har mange en avtalt timelønn. Da vil lønnsplikten bero på en tolkning av avtalen, sier Aksnes.

Bevegelige helligdager med unntak av 1. og 17. mai

Han forteller videre at det ikke er noen lovbestemmelser som pålegger arbeidsgiver å betale lønn for de ovennevnte bevegelige helgedager når arbeidstaker har fri fordi bedriften holder stengt.

– Rettigheter for betaling for disse dager vil eventuelt være nedfelt i tariffavtaler eller andre avtaler. Godsavtalens punkt 3.5 har bestemmelser om tillegg for ubekvem arbeidstid for disse dagene, men dette gjelder utelukkende de som rent faktisk arbeider på disse dagene. De som ikke jobber har således ikke krav på godtgjørelse etter denne bestemmelsen, sier Aksnes.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det kan bli en forskjell mellom timebetalte og de som har avtale om fast månedslønn.

– En arbeidstaker med fast månedslønn vil normalt ha avtale om en fast sum per måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager og fridager det er i den enkelte måned. Dette betyr at disse arbeidstakerne ikke får fradrag i lønnen i måneder hvor det er bevegelige helgedager. De vil med andre ord få betalt for bevegelige helgedager.

Timebetalte derimot, får ofte betalt etter faktisk arbeidede timer, og vil kunne oppleve at arbeidsgiver gjør fradrag for høytidsdagene.

1. og 17. mai

Når det gjelder disse to dagene finnes en egen lov om 1. og 17. mai som høytidsdager av 26. april 1947. Denne lovens § 3 sier noe om betalingen/lønnen på disse dager, både for de som er på arbeid og for de som ikke er på arbeid.

For de som ikke er på arbeid

For de som ikke er på arbeid 1. og 17. mai fordi bedriften holder stengt, skal arbeidsgiver betale full lønn for disse dager så lenge dagene ikke faller på søndager eller andre helgedager. Forutsetningen er imidlertid at arbeidstakeren har vært tilsatt hos arbeidsgiver i sammenheng de siste 30 dager forut for nevnte høytidsdager eller arbeidstaker er tilsatt før 1. eller 17. mai og arbeidet er av minst 30 dagers varighet.

En videre forutsetning for at arbeidsgiver skal betale lønn er at vedkommende arbeidstaker skulle vært på arbeid denne/disse dagen/dagene dersom det ikke hadde vært høytidsdag.

For skiftarbeidere er det ordinær skiftbetaling uten tillegg (gjelder ikke skiftarbeidere som etter skiftplanen har friskift denne/disse dagene, de får ingen betaling).

De som har fast lønn + provisjon får betaling på grunnlag av fast lønn.

For de som er på arbeid

– De arbeidstakere som skal være på arbeid 1. og/eller 17. mai, får selvfølgelig betaling for den tiden de er på arbeid, bekrefter Aksnes.

Lov om 1. og 17. mai som høytidsdager slås fast i § 3 og sier at en arbeidstaker som må arbeide disse dager, skal ha samme lønnstillegg som de etter avtale eller regulativ måtte ha krav på for søndager. Er lønnsspørsmålet ikke avgjort ved avtale eller regulativ, skal det betales et tillegg på minst 50 prosent til vanlig lønn. For de som er omfattet av Godsoverenskomsten, er tillegget 100 prosent jf. godsavtalens § 3.5.