Ladestasjoner for tungbil: – En komplisert prosess

Svenske myndigheter har lagt milliarder på bordet for å bygge ladestasjoner for tungbil, men i Norge skal oppbyggingen av denne infrastrukturen stå på kommersielle ben. Enova støtter ikke i etableringen av ladestasjoner for tungbil, men retter seg mot depoladere.  

Circle K arbeider med ladestasjoner over et svært bredt felt, og er til stede på alle arenaer. Målet er å få bygget ut en solid ladeinfrastruktur for tungbil i Norge, men det er mange flaskehalser som må løses før det kan komme tilstrekkelig med ladestasjoner på tung bil her til lands. 

Tidkrevende 

Åse Bomann-Larsen, eiendomsansvarlig i Circle K Norge, forteller at den store utfordringen med å få etablert ladestasjoner for tungbil først og fremst ligger i møtet med myndighetene og hos netteiere.  

– Det virker så enkelt, men det er en komplisert prosess, forklarer Bomann-Larsen. 

Hun forteller at de har prosjekter gående på flere av hovedstrekningene i Sør-Norge.  

– Det betyr at vi har sendt inn en nettmelding til nettselskapene på våre største stasjoner i disse områdene. Nettselskapene bruker opptil seks måneder å behandle søknaden, og svaret er som regel at det ikke er kapasitet i nettet, eller at det først må gjøres store utbedringer, forklarer Bomann-Larsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.  

Plasskrevende 

I de tilfellene man kan utbedre kapasiteten bruker nettselskapene alt fra ett til to år før de er klar til å koble dem opp på nettet. 

– Deretter kommer neste utfordring, og det er at nettstasjonen kan ha et fotavtrykk opptil 72 kvadratmeter. Det er betyr at vi må finne areal på stasjoner som i utgangspunktet ikke har nok areal. Strøm er med andre ord plasskrevende, sier Bomann-Larsen.  

Hun forteller også at dersom de trenger mer enn fem megawatt, må det også meldes ifra til Statnet.  

– Det er med andre ord ingen ting som skjer parallelt og det er ikke noe som er strømlinjeformet. Mye tyder på at det er krevende for nettselskapene å gi oss den kapasiteten ladestasjonene trenger, forklarer Bomann-Larsen.  

Hun mener at det settes politiske mål samtidig som rammeverket rundt ikke er satt.  

Key Account Manager i Circle K, Roar Fjeld, mener at det i denne sammenhengen er svært spesielt at ikke nettselskapene, eller NVE som er premissgiver for nettselskapene, er tatt med i større grad, når myndighetene ønsker å lande dette el-prosjektet. 

Urealistisk? 

Ifølge nettselskapet Elvia er utgangspunktet at de skal bygge like mye nett de kommende fire årene som de har gjort de siste 120 årene. Det sier kanskje litt om realiteten i den situasjonen man står i.  

– Utfordringen nettselskapene sitter med, og det de kan tilby, synes derfor ikke å være helt koordinert med målene for elektrifisering som er satt, mener Anders Kleve Svela, kategorisjef for e-mobility og lading i Circle K Norge. 

Artikkelen fortsetter under bildet.  

Etterspør støtteordning 

– Ved siden av å få nettilgang og areal, må det også være lønnsomhet i prosjektene. Vi vil gjerne tilby trucklading, men etterspør en støtteordning, slik at vi kan få på plass infrastrukturen slik at lastebileiere kan begynne å ta de investeringene som trengs på elbil uten å bekymre seg for om man får ladet dem eller ikke, sier Kleve Svela. 

Det er mange veier til Rom 

Roar Fjeld minner også om at det ikke bare er en vei for å nå de målsetningene myndighetene har satt.  

– El er en av flere løsninger og man må ikke glemme de andre alternativene som biodrivstoff, biogass, hydrogen og syntetisk diesel.  Ved å ta i bruk flere av disse, kan man benytte allerede eksisterende infrastruktur, fremfor å investere i helt ny og dyr teknologi, sier Fjeld.