Det er Statens vegvesen som opplyser om dette i en pressemelding.
– Den nye handlingsplanen beskriver hvordan Vegvesenet skal redusere de direkte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 2020-nivå. Målet tar utgangspunkt i norske klimaforpliktelser i Parisavtalen og etatens bærekraftstrategi, sier Kjell Inge Davik. Dette målet er i tråd med norske klimaforpliktelser etter Parisavtalen og etatens bærekraftstrategi, sier han.
Nullutslipp innen utgangen av 2027
Davik forteller at hovedgrepet i handlingsplanen er at nye utbyggingsprosjekter som lyses ut etter 2027 i hovedsak skal stille krav om nullutslippsmaskiner og -kjøretøy.
– Det vil merkes av bransjen at Vegvesenet skal stille krav til maskiner i alle prosjekter som igangsettes i tiden fremover, dette er et virkemiddel som skal sikre at en stadig større andel av energibruken på våre anlegg skal bestå av elektrisitet eller hydrogen frem mot 2027, understreker han.
Viktig å kartlegge krafttilgang tidlig
Handlingsplanen gir «marsjordre» til utbyggingsprosjektene om å kartlegge krafttilgangen tidlig. Det vil naturlig at dette inngår som en del-bestilling til reguleringsplanfasen.
En rapport gjennomført av Norconsult (les om rapporten i artikkelen Strøm til anlegg er enklere enn forventet | Statens vegvesen) vinteren 2023 avdekket at krafttilgang i de fleste tilfeller er uproblematisk, og at prosjektene kan få etablert tilstrekkelig effekt til hel eller delvis el-drift forutsatt at forberedelsene starter tidlig.
Per Fjeldal i SVV, sier at både kraftkartlegging og -tilrettelegging forutsettes innarbeidet som en del av prosjektbestillingen internt i Statens vegvesen i reguleringsplanfase for alle prosjekter allerede fra 2023.
Hvilke prosesser vil bli elektrifisert først?
– Tilnærmingen i handlingsplanen er at vi stiller strengest krav til de maskinene og kjøretøyene som har kommet lengst i utviklingen til nullutslippsmaskiner. Det vil likevel være viktig for Vegvesenet å kunne tilby et forutsigbart tidligmarked for prototyper og lavseriemaskiner. Det blir viktig å veie dette opp mot krav til fremdrift og risiko for forsinkelser, sier Fjeldal.