Ung i transport: – Jeg har verdens beste kontorlandskap

– Drømmen om å bli yrkessjåfør lå rett og slett i blodet, forteller Mari. 

Mari ble rekruttert inn i transportnæringen i ung alder siden hun har en far som er yrkessjåfør. 

– Jeg har vært med pappa på jobb fra jeg var liten, og han har både kjørt buss og lastebil, forteller Mari.  

Interessen for bil og motor har alltid vært der. 

– Ting skal brumme litt og ting skal lage lyd, forklarer Mari spøkefullt.  

Hun forteller at det å bli presentert for transportnæringen i så tidlig alder har gitt henne et positivt og bredt bilde av alt det transportnæringen har å by på.  

– Det var ikke vanskelig å velge yrkeskarriere når jeg satt med et så godt inntrykk av hva det betyr å være yrkessjåfør. Det er så mange muligheter, forteller Mari.  

Yrkesfag 

Den unge yrkessjåføren, som opprinnelig kommer fra Voss, har tatt et klassisk yrkesfaglig skoleløp. Fagbrevet dro hun vel i havn i februar i år. 

Først gikk hun VG1-tipp og fortsatte videre på VG2-transport og logistikk ved Os videregående skole. Læretiden tok hun hos Rivenes AS, hvor hun nå er fast ansatt. Nå manøvrerer hun elegant en fireakslet tippbil av merket Mercedes, som om hun ikke har gjort noe annet. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Verdens beste kontorlandskap  

Bak rattet trives hun godt. 

– Det å kjøre rundt på Vestlandet byr på verdens beste kontorlandskap, og det er noe av det aller beste med denne jobben. I tillegg er det en sosial jobb der jeg får snakke med mange i løpet av arbeidsdagen. I tillegg er det et godt arbeidsmiljø på jobb, forteller Mari. 

Stort sett kjører hun lokalt i Bergen og omegn med stein- og grusmasse til ulike anleggsområder. 

– Jeg synes det er fint at det er en variert arbeidsdag, Det å kjøre tippbil er mye mer enn det å bare kjøre på veien. Man må løse små og store oppgaver i løpet av dagen og hjelpe til der det trengs, forteller Mari. 

Det er heller ikke plankekjøring å kjøre stor bil på anleggsplasser. 

– I starten skal jeg innrømme at det var litt skummelt å rygge ned bratte bakker med fullastet bil. Man må vite hva man gjør og før man blir kjent med bilen og hvordan den reagerer. Det er også viktig å stå riktig plassert når man tipper bilen, slik at den ikke velter. Heldigvis har det gått bra, og nå har jeg kjørt såpass mye at jeg har blitt rimelig trygg på dette, forteller Mari.  

Normal arbeidstid 

Arbeidsdagen varer fra klokken syv om morgenen og avsluttes klokken tre, og hun har fri hver helg. 

– Det er fullt mulig å være yrkessjåfør og ha normal arbeidstid, og det setter jeg pris på. Det blir selvsagt litt ekstra av og til, men det er bare kjekt. 

Hun har jobbet litt denne sommeren, men hun har også hatt ferie. Ferien ble ikke uventet tilbragt i bil, men denne gangen i personbil med campingvogn. 

Stort ansvar 

Vestlandet byr på vakker natur, men veiene kan være en utfordring.  

– Som yrkessjåfør er du i trafikken hele tiden for det er vår arbeidsplass. Det er derfor viktig å være konsentrert, våken og opplagt. I tillegg er det viktig å være løsningsorientert. Veiene er ikke alltid tilrettelagt for store biler. Da er det om å gjør å være fleksibel, holde hodet kaldt og raskt kunne løse de utfordringene som kommer. 

Nå håper hun at myndighetene etter hvert får satt i gang viktig vegprosjekter som kan gjøre veiene tryggere for alle.  

– Som yrkessjåfør bærer man et stort ansvar og det er viktig å kjøre forsvarlig hele tiden. Man vet aldri når en ulykke kan inntreffe, og det er trolig alle yrkessjåførers skrekk, sier Mari. 

Hun føler seg likevel stort sett trygg når hun er på veien. 

– Jeg kjører ikke de lengste distansene, og jeg tenker ikke så mye på det. Samtidig er det mange yrkessjåfører som daglig kjører på langt mer trafikkfarlige veier enn jeg gjør, så det ligger selvsagt alltid litt i bakhodet. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Trenger flere lærlingplasser 

Det at hun føler seg trygg mener hun også er mye takket være en god arbeidsgiver som har gitt henne den opptreningen og oppfølgingen hun trenger. I tillegg roser hun Opplæringskontoret for all den gode hjelpen de har gitt henne, slik at det har vært mulig å bli det hun har ønsket. 

– Vi trenger flere lærlingplasser og jeg tror det vil være svært viktig for rekrutteringen fremover. For min del var det faktisk litt vanskelig å finne lærlingplass i Voss, men sammen med Opplæringskontoret fikk jeg innpass hos Rivenes i Arna.  

Mari er også glad for at det stadig kommer flere kvinner inn i sjåføryrket.  

– Slik jeg ser det er det ingen grunn til at denne jobben ikke skulle passe for kvinner. Vi er akkurat like tøffe som gutta, sier Mari. 

Fremover mener hun det er viktig å vise frem næringen for de unge i tillegg til å fremsnakke yrket. 

– Norge trenger sjåfører i både i anlegg og distribusjon og jeg tror kanskje mange glemmer hvilken viktig samfunnskritisk jobb vi gjør. Jeg tror det vil være viktig å ta mer plass i det offentlige rom for å vise oss litt mer frem og hvilke muligheter man har som yrkessjåfør, avslutter Mari.