Det er avisen Framtid i Nord (bak betalingsmur) som først skrev om saken.
Pedersen understreker at selv om nordnorske veier viser positive tegn med hensyn til trafikksikkerhet, er risikoen for alvorlige utfall, som dødsfall eller alvorlige skader, hele 90 prosent høyere på fylkesveier sammenlignet med riksveier.
Rom for forbedring
Pedersen deler denne informasjonen i kjølvannet av den tragiske ulykken mandag for én uke siden der en kvinne mistet livet i en møteulykke med et vogntog på fylkesvei 866 mot Skjervøy. De to siste årene har også vært preget av flere ulykker. I 2023 omkom 87 menn og 31 kvinner på norske veier ifølge Statens vegvesen.
Når det gjelder nordnorske veier, mener Pedersen derfor at det er rom for forbedring når det gjelder veivedlikehold om vinteren. Han understreker viktigheten av effektiv brøyting, strøing og salting for å unngå ulykker. Han påpeker at det bør stilles strengere krav til vinterdrift, og han foreslår blant annet å skjerpe inn spesifikasjoner som friksjonskrav i kontraktene for å redusere ulykker, selv om det innebærer økte kostnader.
Nye krav til vinterdekk
Pedersen fremhever også at det har vært økt oppmerksomhet på dekk og vinterutrustning, spesielt etter innføringen av nye krav for vinterdekk på tunge biler i 2020. Samtidig uttrykker han bekymring for hvorvidt dekkprodusentene faktisk følger opp med bedre gummiblandinger.
Må ha rett kompetanse
Pedersen nevner også, overfor Framtid i Nord, at utenlandske aktører som opererer i Norge, mangler nødvendig kompetanse og tilpasset utstyr for å håndtere vinterforholdene. Han forteller at sjåførmangelen har ført til ansettelse av flere utenlandske sjåfører i norske selskaper, og oppfordrer til å stille strengere krav for å forhindre ulykker.
Flere flaskehalser
Til slutt nevner Pedersen at det på nordnorske fylkesveier fremdeles gjenstår utfordrende strekninger og spesifikke flaskehalser som Gjøvarden, Kågen, og Skattørsundbrua, hvor det fortsatt er behov for tiltak for å øke trafikksikkerheten.