Risikoen for å bli drept eller hardt skadd er klart størst på Innlandets fylkesveger – målt per milliard kjøretøykilometer. Innlandets tall er 27,3. Lavest er Troms med 12,5.  

 

2023 er ikke med i rapporten. Statistikken er dessverre enda verre i år.  12 personer har mistet livet på vegene våre hittil i 2023. På samme tid i fjor var tallet tre - og ved årets slutt seks.  Det er tragisk for alle familiene som rammes. Og det er tragisk for alle sjåførene som er involvert i ulykkene. Årsaken til ulykkene vet vi ikke, men det vi vet er at fylkesvegene våre er for dårlige.   

Når skal politikerne ta et krafttak for fylkesvegene? 

 

Arbeiderpartiet, Høyre og MDG skal styre Innlandet i kommende fireårsperiode. I avtalen som er inngått er ikke ordet fylkesveger brukt en eneste gang. Riktignok står det: «Klimaendringer fører til hyppigere flom, ras, styrtregn og tørke. Det kreves økt politisk prioritering for å sikre vår infrastruktur». 

 

Men hvordan skal partiene gjøre dette? Etterslepet på fylkesvegene er enormt. Fylkeskommunene har selv bidratt til rapporten som viser at kostnadene for å reparere vegene har doblet seg over en tiårsperiode.  For hele landet er tallet nå nærmere 100 milliarder kroner. I vårt fylke er etterslepet beregnet til fire milliarder kroner. Det er trolig alt for lavt for landets største vegeier etter Staten. Seks. Sju. Åtte. Ni. Eller 10? Ingen vet sikkert. 

 

Men det vi vet er at det har vært en prisøkning i anleggsbransjen. At «Hans» og lignende slektninger fører til enda høyere kostnader. At brukollapsen på Tretten koster mye. Og at nødvendige klimakrav til utstyr og drivstoff må tas med i regnestykket. Kort sagt: Det blir kortere vegstrekning som kan utbedres for hver eneste million krone fylkeskommunen bruker på vegen.  

 

Hernesingen Tore Velten er forbundsleder i Norges Lastebileier-Forbund. Han er krystallklar:   

– Over hele landet går næringstrafikken på fylkesvegnettet. Arbeidet med å utbedre og drive tilstrekkelig med vegvedlikehold på disse, har i alt for lang tid vært for dårlig. Nå må noe gjøres for å sikre næringslivet og de som ferdes på veien fremkommelighet og god trafikksikkerhet, sier Tore Velten til vår nettside lastebil.no. Han understreker at dette gjelder året rundt, men manglende vedlikehold om sommeren er krevende for vinterdriften og med på å redusere framkommeligheten. 

 

Riksrevisjonens rapport om kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger, er skremmende. Den ble presentert i juni år. Konklusjon: Kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig siden 2015, uten at dette har gitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere riks- og fylkesveger. 

 

Derfor må Innlandets nye samarbeidspartnere snarest mulig gi klare svar:  

  • Hvordan vil de prioritere fylkesvegene i kommende fire år? 
  • Hva vil de gjøre for at Staten skal bidra med mer penger for å redusere etterslepet? 
  • Kan nye driftsformer gi bedre uttelling for pengene? For eksempel direktekontrakter med lokale entreprenører på hver strekning eller samarbeid med Statens vegvesen om drift – og vedlikehold av vegene.  

Ulykkestall varierer selvsagt fra år til år. Men etterslepet på vegene er enormt og går i feil retning. Det kan ikke fortsette slik. «Huset vårt råtner på rot». Politikerne må ta styringen!  

 

Arild Olsbakk Guttorm Tysnes 

Styreleder i Norges Lastebileier-Forbund Innlandet          Regionsjef