Viltbåndet er en del av den pågående kampanjen Vilt på ville veier hvor hensikten er å gi god informasjon om både hvordan sjåfører kan redusere risikoen for påkjørsel og hva en skal gjøre om uhellet er ute.

– Dette er svært viktig. Det handler om liv og lidelser for både dyr og mennesker, forteller prosjektleder Knut Erik Jetlund i Vilt og trafikk.

Effektive tiltak blir forbudt

Prosjektet startet i Hallingdal i 2010 og har lykkes med å redusere viltpåkjørslene med 40 prosent på vei og 70 prosent på jernbane. Tiltakene har vært systematisk bruk av fôringsplasser, saltsteiner, rydding langs vei, brøyting av ledeveier og ulike typer viltgjerder – også i kombinasjon med varslingssystem. Den fryktede sykdommen CWD, i Norge også kalt skrantesyke, er hittil funnet på to reinsdyr i Sør-Norge og to elger i Midt-Norge. Men spredningsfaren er stor, og sykdommen smittes blant annet gjennom spytt.

– Derfor blir fôring og saltsteiner forbudt, men da mister vi samtidig effektive virkemiddel for å holde dyrene unna trafikken, sier Jetlund. Han er bekymret for at viltet nå kan trekke mot veiene, blant annet for å slikke salt i veibanen.

Bånd med informasjon og praktisk funksjon

For å øke oppmerksomheten blant bilistene deles det nå ut gule viltbånd på Circle K-stasjoner over hele Norge. Dette er et svært nyttig verktøy som Jetlund håper bilister tar med seg og oppbevarer i kjøretøyet. Hvis en skulle være så uheldig at en kjører på et hjortedyr, finner en all nødvendig informasjon på viltbåndet.

– Det står hva du skal gjøre, hvem du skal ringe og hvordan du skal forholde deg til det skadede viltet. I tillegg finner du viktig preventiv informasjon om hvordan en kan være på vakt og oppdage viltet tidligere, og på den måten kanskje unngå sammenstøtet.

I tillegg har viltbåndet en praktisk funksjon. Etter en påkjørsel er det svært vanlig at viltet løper til skogs, ofte med store skader. For å redusere lidelsene er det viktig at viltnemnda så raskt som mulig finner sporene for å kunne lete opp dyret. Med det gule båndet kan en merke stedet hvor viltet forlot veien og på den måten bidra til at det ikke lider unødig.

– Det er veldig viktig at bilister ikke følger etter skadede hjortedyr til skogs. For det første er det svært farlig, en lidende og forvirret elg kan fort gå til angrep. For det andre ødelegger en sporet som viltnemndas sporingshunder bruker til å finne dyret, forklarer Jetlund.

Årets kampanje gjennomføres med drahjelp fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF), If og Circle K. 

Gode råd som reduserer risikoen for viltpåkjørsler

  • Vær oppmerksom. I risikosoner kan fartsgrensen faktisk være for høy hastighet. Senker du farten fra 80 til 70 km/t, reduserer du risikoen med 50 prosent.
  • Viltet er mer på vandring i skumring og grålysning, og mer på natten enn på dagen.
  • Om vinteren oppsøker dyrene brøytede veier. Vær forberedt på at dyret kan begynne å løpe foran bilen, spesielt ved høye brøytekanter. Senk farten og ikke stress.
  • Sveip med blikket slik at du får med deg eventuelle bevegelser i veikanten og refleksjon fra dyreøyne, samt spor i snøen.
  • Hjortevilt kan samle seg i flokker om vinteren. Ser du ett dyr, brems ned og vær oppmerksom på at det kan komme flere.
  • Forsøk å varsle andre biler dersom du observerer dyr i eller langs veien.

(Kilde: viltogtrafikk.no)

Fakta om faren

  • 5503 hjortedyr ble drept i vegtrafikken i Norge i jaktåret 2014/15. Dette fordeler seg på 954 elg, 739 hjort, 3808 rådyr og 2 villrein.
  • De mest alvorlige ulykkene skjer med elg og hjort.
  • De fleste påkjørslene skjer vinterstid og topper seg i januar.
  • Kveld og morgen er verst. Natta er verre enn dagen.

De årlige samfunnsøkonomiske kostnadene er anslått til omkring 600 millioner kroner. De materielle kostnadene beløper seg alene til over 350 millioner kroner.