Rud er ansvarlig for programmet På riktig side, hvor lastebilsjåfører og bedrifter kurses i sunne trafikkholdninger – deriblant rus. NLF er også involvert i arbeidet med utformingen av en felles europeisk standard for alkolås i kjøretøy. Han mener utspillet fra Motorførernes Avholdsforbund (MA) bidrar til å flytte fokuset bort fra det egentlige problemet.

- Ruspåvirket kjøring er et alvorlig samfunnsproblem. Samtidig har rusbildet endret seg stort. Nå ser vi langt flere som kjører under påvirkning av sentralstimulerende stoffer og farlige medisiner enn alkohol, sier han.

140 000 ruspåvirkede turer i døgnet

Påstanden støttes av undersøkelser fra blant annet  Folkehelseinstituttet og Transportøkonomisk Institutt. Begge har de siste årene publisert tall som indikerer at kjøring med alkoholpromille nå bare utgjør en brøkdel av de over 140 000 ruspåvirkede kjøreturene som foretas hver dag i Norge. Administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo, tror MAs forslag fort kan tjene mot sin hensikt.

- Alkolåsen registrerer kun alkoholpromille, og ikke de stoffene som ruskjørere flest i dag benytter seg av. Samtidig vet vi at de som sliter med et alkoholproblem ofte kombinerer dette med andre trafikkfarlige substanser, forklarer Mo.

Han er bekymret for at innføring av alkolås i bytte mot sertifikat kan medføre at sjåfører med en sammensatt rushistorikk lettere kommer tilbake på veien i påvirket tilstand.

Utvikler stadig nye metoder

Å oppdage ruskjøring er utfordrende. Politiet har god kunnskap og pålitelige måleinstrumenter når det kommer til alkoholpromille. Narkotika- og legemiddelrus kan derimot være langt vanskeligere å oppdage. Derfor har promillekjørere lenge vært overrepresentert i statistikker hvor personer er pågrepet med mistanke om ruskjøring.

Nå har politiet imidlertid fått et nytt rustestingsapparat kalt  Dräger 5000, som muliggjør hurtigtesting av spyttprøver ute på kontrollstedet. Dette har  allerede gitt utslag på statistikkene. 

- Vi ser at stadig flere tas for ruspåvirket kjøring hvor det benyttes andre midler enn alkohol. Enkelte patruljer tar nå langt flere sjåfører i narkotika- og legemiddelrus enn de tar fyllekjørere, sier UP-sjef Runar Karlsen. Han ser flere utfordringer ved forslaget om å innføre alkolås i bytte mot førerrett.

- Siden alkolås-forslaget var oppe til høring sist, har det skjedd en rivende utvikling på utstyrsfronten. Det er i dag mulig å oppdage flere former for rus enkelt og effektivt, sier han.

Ti ganger vanligere enn alkohol

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) bemerker seg at Dräger 5000 ikke plukker opp de mest vanlige stoffene ved ruskjøring, nemlig legemidler i den såkalte Benzodiazepin-familien (Valium, Sobril, Vival, Xanor, Rivotril m.fl.). Ifølge DRUID-rapporten fra 2011 er forekomsten av Benzodiazepiner blant norske sjåfører ti ganger høyere enn alkohol. Forbundet ønsker derfor å rette fokuset mot disse stoffene som det i dag ikke finnes raske og pålitelige tester for å oppdage.

- Det er på tide å ta kampen mot ruskjøring videre. En må fortsatt fokusere på å bekjempe kjøring med alkoholpromille, men det er like viktig å få bukt med den ruskjøringen som faktisk utgjør hovedtrusselen i trafikken i dag. Det må utvikles nye og bedre analyseverktøy og politiet må få flere ressurser til å bekjempe dette økende samfunnsproblemet. Vi håper også at arbeidet med en felles europeisk standard for alkolås etter hvert utvides til å gjelde flere former for rus, avslutter NLF-direktør Geir A. Mo.

Vil du vite mer?

I 2011 ble FHIs rapport "  Bruk av alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler blant bilførere i normal trafikk" publisert. Andre analyser baserer seg oftest på blodprøver tatt av sjåfører som allerede er pågrepet og mistenkt for ruskjøring. Disse gir naturligvis et uriktig bilde av den reelle rusforekomsten i trafikken. FHI-rapporten består derimot av et høyt antall tilfeldige og anonyme spytt-tester fra alle trafikanter, innhentet over hele landet. Dette er derfor det mest korrekte grunnlaget vi har i dag for å anslå hvor mange rusede sjåfører det finnes i trafikken.