Medlemmene i Norges Lastebileier-Forbund har alltid operert i et marked med tøff konkurranse, som har ført til at norske transportbedrifter leverer høy kvalitet til en lavest mulig pris. Det som har gjort det til en sunn konkurranse er at det i bunn har ligget et felles kostnadsbilde. Alle deltakere i konkurransen har relativt sett hatt samme kostnader knyttet til skatter, avgifter, forsikringer, lønn til arbeidstakerne osv. Dette har betydd at konkurransen i all hovedsak har dreid seg om kvalitet.
Reglene blir ikke fulgt
Bildet i dag er mer uoversiktlig. Norske transportører opplever en stadig mer krevende konkurranse i møte med utenlandske lavprisselskaper, hovedsakelig fra Øst-Europa, som opererer i kabotasjemarkedet. Det er ikke lenger slik at alle aktører har det samme kostnadsbildet liggende til grunn. Selv om vi har en allmenngjort minstelønn fjerner ikke dette konkurranseskjevhetene mellom norskregistrerte og utenlandske selskaper. Det er en rekke kostnader til blant annet pensjon og sosiale kostnader som flere utenlandske konkurrenter ikke er i nærheten av – i tillegg til at de generelle driftskostnadene er lavere. Desto viktigere blir det at de reglene vi faktisk har blir fulgt. Dette er ikke tilfellet i dag. Arbeidstilsynet offentliggjorde tidligere i år nedslående kontrollresultater som viser at syv av ti utenlandske sjåfører som kjører kabotasje får mindre enn de har krav på, og øvrige brudd på kabotasjereglene blir avdekket til stadighet.
Må sterkere lut til
NLF opplever heldigvis bred politisk støtte i vårt krav om at Norge må motsette seg ethvert forslag fra EU om å liberalisere kabotasjereglene ytterligere. Dette er bra, men det vil ikke forhindre utenlandske transportører i å fortsatt kjøre ulovlige kabotasjeoppdrag i Norge. Vi mener derfor man uansett gjeldende regelverk er nødt til å ta i bruk langt mer kraftfulle grep enn i dag for å hindre ulike konkurransevilkår.
For å gjøre konkurransesituasjonen mellom norske og utenlandske transportører mest mulig rettferdig krever NLF at:
- Dagens ordning med differensierte arbeidsgiveravgift erstattes med en lavere, men lik arbeidsgiveravgift for godstransport på vei.
- Norske myndigheter jobber for å innføre krav til garantisum for felleskapstillatelser utstedt i alle EØS-land og deretter får kanaler på plass for å få tilgang til disse garantiene, slik at disse kan dekke økonomiske krav mot utenlandske kjøretøy.
- Statens vegvesen, Tollvesenet og Arbeidstilsynet, i tillegg til Politiet, må gis rett og mulighet til å holde utenlandske vogntog tilbake inntil eventuelle skyldige bøter og avgifter er betalt, og/eller til vogntoget er i lovlig og forsvarlig stand.
- Det innføres obligatorisk forhåndsbetaling av bombrikker, også for norske lastebiler, slik at vi kan sikre at absolutt alle aktører i transportnæringen har like utgifter forbundet med bompasseringer, samt at norske myndigheter ikke må bruke store ressurser på å drive disse inn. Denne forhåndsbetalingen bør åpne for en løsning knyttet til kredittkort for å unngå unødig binding av kapital.
- Transportkjøpere som har brutt sin informasjons- og påseplikt i tilfeller der brudd på allmenngjøringsforskriften avdekkes automatisk må bøtelegges.
- Bøtene må ha en minstesats som er høy nok til å avskrekke, og deretter progressivt øke i forhold til lastens verdi.
- Inntektene fra bøtene skal brukes til å skjerpe kontrollinnsatsen.