Det er arbeidsgiver som fastsetter tidspunktet for ferien innenfor de rammene loven setter. Det er med andre ord ikke slik at arbeidstaker har krav på å få lagt ferien til en bestemt periode, se ferieloven § 6 (1). Arbeidstaker skal bli hørt, og arbeidsgiver plikter på forhånd å diskutere plasseringen av ferien med den enkelte, eller med arbeidstakerens tillitsvalgte. Se ferieloven § 6.
Dersom man ikke kommer til enighet, har arbeidsgiver styringsrett.
Råd til deg som arbeidsgiver
- Husk alltid å drøfte ferieavviklingen med arbeidstaker før du fastsetter ferieplanene.
- Du bestemmer når i hovedferieperioden arbeidstaker skal ha ferie
Sommerferie
Praktiserer bedriften fellesferie, må det være tilstrekkelig å diskutere plasseringen med de tillitsvalgte. Det gjelder selv om det også er uorganiserte som berøres av at virksomheten stanser.
Arbeidstakeren har etter Ferieloven rett til at 18 virkedager plasseres i perioden 1. juni til 30. september, og til at restferien på sju virkedager gis samlet innenfor ferieåret.
Se mer om ferieloven på Arbeidstilsynets sider Ferie (arbeidstilsynet.no)
I Godsavtalen og Overenskomst for godstransport er det i bilag 7 regler om ferie:
"Innledning
Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjon m.m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet.
A. Fleksibilitet
I samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser:
a) ”Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og landsforening til godkjennelse.”
b) ”Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i arbeidsmiljølovens § 10-5. Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres.”
c) ”Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger, fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte.”
B. Avtalefestet ferie
Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster.
Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferielovens § 5 nr. 1 og 2.
Arbeidstaker kan kreve 5 virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferielovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.
Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.
Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken skjer slik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i 2002.
Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.
Når den femte ferieuken er gjennomført skal den alminnelige prosentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endres slik:
2000 settes til 11,1
2001 settes til 12,0Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.
- Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.
- Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelsen uavhengig av opptjening av feriepenger. Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjening av feriepenger.
- Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.
- Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.
- For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift."
Kan arbeidstaker nekte ferie pga. manglende opptjening av feriepenger?
En arbeidstaker kan motsette seg å avvikle ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet i ferien. Dette gjelder likevel ikke hvis bedriften helt eller delvis innstiller driften i ferien, se ferieloven § 5 (5). Arbeidstaker må selv gi beskjed dersom vedkommende ikke ønsker full ferie. Arbeidsgiver har ingen aktivitets- eller undersøkelsesplikt.
Kan ferien legges samtidig med oppsigelsestid?
Det er avhengig av hvor lang oppsigelsesfristen er, og om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som sier opp arbeidsforholdet, se ferieloven § 8.
Når arbeidsgiver har sagt opp arbeidsforholdet, kan ferien legges i oppsigelsestiden hvis oppsigelsestiden er tre måneder eller lengre. Er oppsigelsestiden kortere, må arbeidstaker gi sitt samtykke. Slik avtale må inngås skriftlig. Dersom ferien allerede er berammet og arbeidsgiver deretter sier opp arbeidsforholdet med kortere frist enn tre måneder, kan arbeidstaker også motsette seg at ferien avvikles.
I en Høyesterettsdom fra 1997 (Rt. 1997 s. 37) slås det fast at arbeidstaker i en slik situasjon kan velge mellom følgende alternativer:
- at ferien ikke avvikles før vedkommende fratrer
- at ferien avvikles i oppsigelsestiden
- at det gis ny sammenhengende oppsigelsestid etter at ferien er avviklet
Det siste alternativet vil medføre at det tar lang tid å avvikle arbeidsforholdet. Det er derfor viktig at en arbeidsgiver som ser at det kan bli nødvendig å gå til oppsigelser, venter lengst mulig med å fastsette ferien.
Ekstraferien for arbeidstaker over 60 år skaper ikke problemer i denne sammenheng. Arbeidstaker bestemmer selv når ferien skal tas, og den anses derfor ikke å være pålagt av arbeidsgiver.
Oppsigelse fra arbeidstaker har ingen betydning for fastsettelse av ferien. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller legge ferien til oppsigelsestiden så fremt de øvrige vilkårene i Ferieloven er oppfylt. Arbeidstaker som har sagt opp selv har heller ikke noe absolutt krav på å få avviklet ferie før vedkommende slutter. Reglene om at arbeidstaker har krav på 18 virkedager ferie i perioden 1. juni til 30. september og at ferien skal avvikles innen ferieårets utgang, gjelder imidlertid også i disse tilfellene.