Arbeidsgiver og arbeidstaker har en felles interesse i at bedriften går godt og skaper størst mulig verdier. Når spørsmålet om hvordan disse verdiene skal fordeles kommer opp, blir det imidlertid tydelig at arbeidstakers og arbeidsgivers interesser ikke alltid sammenfaller. Skal arbeidstakerne få høyere lønn, vil det kunne medføre redusert utbytte for bedriftens eiere. Skal bedriften øke effektiviteten, vil det ofte bety redusert velferd for arbeidstakerne.

Denne veiledningen er myntet på deg som:

  • er medlem av Norges Lastebileier-Forbund
  • har fått krav om tariffavtale

Vi ønsker med dette å gi deg grunnleggende kunnskaper om hva innføringen av en tariffavtale betyr. Det er viktig at du tar deg tid til å gjennomgå denne informasjonen fordi du som arbeidsgiver har en selvstendig plikt til å sette deg inn i hva en tariffavtale innebærer.

Du finner tariffavtalene her:  Godsavtalen og Overenskomst for godstransport. Ta en titt på dem!

NB: Husk at alle bilagene også er en del av tariffavtalen.

1) Hva er en tariffavtale?

En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon om lønns- og arbeidsvilkår for ansatte, rett til AFP, permisjoner, ferie og andre forhold som gjelder ansettelsen. Den er inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening. Hovedformålet med en tariffavtale er å sikre arbeidsfred i tariffperioden og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår. Tariffavtalene gir flere goder/rettigheter og plikter enn lovverket. Regler for vårt arbeidsliv finnes i blant annet arbeidsmiljøloven, arbeidstvistloven, folketrygdloven og mange andre lover. Dette er minstebestemmelser som med noen unntak gjelder alle ansatte arbeidstakere i Norge. Det er ikke anledning til å avtale dårligere betingelser enn minstebestemmelsene i lovverket. Det er heller ikke adgang til i lokale særavtaler å avtale dårligere vilkår enn det som er regulert i tariffavtalenes minstebestemmelser.

Tariffavtalesystemet er vokst frem som en anerkjennelse av at det er uunngåelig at arbeidstakere og arbeidsgivere ender opp i konflikter fra tid til annen. Videre at det er i begge parters langsiktige interesse at slike konflikter blir løst så raskt som mulig, og at man ender opp med løsninger begge parter kan leve med.

I tillegg til fremforhandlede arbeidsvilkår som er bedre enn de som følger av loven, er en tariffavtale en avtale om fredsplikt i tariffperioden og med omfattende bestemmelser som legger til rette ryddig dialog mellom partene.

Den mest utbredte tariffavtalen innen lastebilnæringen er Godsavtalen/Overenskomst for godstransport, populært kalt Godsoverenskomsten. Hvorfor har snakker vi om to avtaler? 

Innen vår næring dominerer følgende to fagforbund på arbeidstakersiden:

  • Fellesforbundet - FF
  • Yrkestrafikkforbundet - YTF

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) avtalepart på arbeidsgiversiden. NLF er også er en arbeidsgiverorganisasjon.

I Godsavtalen er NLF og FF avtaleparter. I Overenskomst for godstransport er NLF og YTF avtaleparter. Disse to avtalene har like bestemmelser og lik ordlyd, men to forskjellige arbeidstakerparter. For enkelhetsskyld kaller vi avtalene for Godsoverenskomsten.
 Innenfor tariffsystemet er det tre hovedtyper tariffavtaler:

  • Hovedavtalen
  • Overenskomster (for eksempel Godsoverenskomsten)
  • Særavtaler (lokal, bedriftsintern avtale)

Hovedavtalen (HA)

Hovedavtalen er den overordnede avtalen. Den gjelder for alle arbeidstakere og arbeidsgivere som er bundet av en tariffavtale. I høytidelige sammenhenger kalles ofte Hovedavtalen for «arbeidslivets grunnlov».

Hovedavtalen er forhandlet fram mellom NHO og LO sentralt. NLF er ikke part i disse forhandlingene. Hovedavtalen inneholder blant annet saksbehandlingsregler, rettigheter og plikter for arbeidsgiver og tillitsvalgt. Den gir regler for tvisteløsninger, om utveksling av informasjon, krav til samarbeid og medbestemmelse osv. Hovedavtalen gjelder for alle tariffavtaler.

Særavtaler – bedriftsintern avtale

Erfaringer viser at det ofte er behov for å supplere de ordinære tariffavtalene med bedriftsvise bestemmelser. Bedriftsinterne avtaler som inngås mellom bedriften og de tillitsvalgte kalles særavtaler. Hovedavtalen NHO-LO kapittel IV har bestemmelser om hvordan slike avtaler skal innordnes tariffsystemet for øvrig. Særavtalene er derfor gjerne en skriftlig protokoll mellom de lokale parter. Slike lokale avtaler kan ikke ha bestemmelser som er dårligere enn Godsoverenskomsten. Særavtaler regulerer emner som ikke er omfattet av Godsoverenskomsten eller temaer hvor Godsoverenskomsten sier at partene lokalt kan bli enige om detaljerte regler. Bruk av særavtaler gjør tariffsystemet mer fleksibelt ved at de kan tilpasses hver enkelt bedrift.

Som eksempler på en særavtale, kan være at man lokalt avtaler et tillegg pr. time på kr. 5 mer enn tariffavtalen. Et annet eksempel er at man avtaler en egen gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. 

Særavtaler inngås typisk kort tid etter at tariffavtalen er akseptert. Det er også verdt å merke seg at det er ikke adgang til å benytte arbeidskamp ved revisjon av særavtaler. Når en særavtale inngås eller revideres i tariffperioden, vil overenskomstens fredsplikt gjelde for særavtalereguleringen.

2.   Hvorfor får jeg krav om en tariffavtale?

Bakgrunnen for at kravet om en tariffavtale er at:

  • Nok ansatte i din bedrift har organisert seg i et fagforbund
  • Fagforbundet framsetter krav om tariffavtale i bedriften

Hva betyr «nok ansatte»? For å kreve tariffavtale må, ifølge Hovedavtalen § 3-7, minst 10 prosent av de ansatte innen den gruppen det kreves tariffavtale for, være fagorganiserte. De enkelte forbund vil vanligvis kreve langt større oppslutning før tariffavtale kreves opprettet. Det er fordi man ønsker at en slik avtale skal ha mest mulig oppslutning og legitimitet i bedriften.

3. Når kravet kommer

I og med at NLF også er en arbeidsgiverorganisasjon, sender fagforbundene avtalekravet til NLF. En representant fra NLF Arbeidsgiver kontakter derfor bedriften for å:

  • gjøre oppmerksom på kravet
  • fortelle om hva en tariffavtale innebærer
  • sende bedriftens representant bakgrunnsinformasjon – som bla. denne veilederen
  • undersøke om forutsetningene for å kreve tariffavtale er oppfylt
  • gi informasjon om at dersom forutsetningene er oppfylt, har NLF – og bedriften – ifølge Hovedavtalen § 3-9 en måned på seg til å akseptere kravet
  • Følgene av ikke å akseptere et gyldig krav om tariffavtale kan bli meget alvorlige for bedriften (streik, boikott, uthengning i media mv.)

4. Hva innebærer det å bli tariffbedrift?

Enten bedriften har tariffavtale eller ikke påhviler det deg som arbeidsgiver en del forpliktelser overfor de ansatte, ut fra:

  • Arbeidsmiljøloven
  • Ferieloven
  • Folketrygdloven
  • Arbeidsavtalen med den enkelte, osv.

Under vil vi avgrense oss til å se på områder der tariffavtalen gir deg som arbeidsgiver noen tilleggsforpliktelser – og ekstra rettigheter. Stikkordsmessig tar vi for oss:

  1. Lønn
  2. Arbeidstid
  3. AFP-ordningen - innbetalinger
  4. Den tillitsvalgte
  5. Medlemskap i NLF Arbeidsgiver

5. Godsavtale/Overenskomst for godstransport - heretter kalt Godsoverenskomsten

5.1 Lønn

Godsoverenskomsten er en minstelønnsavtale. Det betyr at det du minimum må betale dine sjåfører – etter 1. juli 2021 [1] - er kr. 185,50 per time. Det er en lønnsskala etter ansiennitet:

37,5 timers uke Minstelønn måned – kr. Minstelønn per time – kr.
0-3 års ansiennitet 30 236,50,- 185,50,-
3-6 års ansiennitet 30 562,50,- 187,50,-
Over 6 års ansiennitet 30 888,50,- 189,50,-

Ansatte med fagbrev har dessuten krav på et lønnstillegg på kr. 9 per time.

Det er en egen langtransporttariff. I praksis er denne noe mindre brukt.

Timelønnen til langtransportsjåførene er 115,41 kroner for de aktive timene, og 49,63 kroner timen for passiv tid. Dette betyr at sjåførene får kroner 115, 41 for de timene de jobber. Jobbing vil i denne forstand si kjøring, lossing, lasting, renhold med mer. I tillegg får de 43 % av kr 115, 41 resten av døgnet de ikke jobber, men de er på tur. Dette står det mer om i tariffavtalen.

Ifølge tariffavtalen skal det hvert år gjennomføres årlige lokale forhandlinger om lønn. De lokale lønnsforhandlingene skal basere seg på følgende fire kriterier; bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Det skal alltid skrives en protokoll fra forhandlingene.

Det er ellers 50 % og 100 % overtidsgodtgjørelse. Se Godsoverenskomsten del 2 § 3.4.1!

Det er dessuten et ubekvemstillegg på hhv. 25 %, 40 % og på helligdager, 100 %. Se Godsoverenskomsten del 2 § 3.5!

Begge tilleggene beregnes ut fra grunnlønn.

Satsen for feriepenger øker fra 10,2 % til 12 % i og med at ferien øker fra 4 uker og en dag til 5 uker

Når og hvordan disse tilleggene inntreffer vil også avhenge av om bedriften – og den tillitsvalgte - har avtalt spesielle arbeidstidsordninger der arbeidstiden utjevnes over flere uker (avtalens del 2, § 2.4).

En minstelønnsavtale gir arbeidsgiver et betydelig forhandlingsrom så lenge minstelønnssatsene overholdes.

Det er ennå ingen NLF-bedrift som har gått konkurs pga. innføring av tariffavtale. I anbudskonkurranser er det gjerne krav om at ansatte har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. En bedrift tilsluttet en tariffavtale har som utgangspunkt ordnede lønns- og arbeidsvilkår.

5.2   Arbeidstid

  • 37,5 timers arbeidstid per uke legges til grunn i tariffavtalen
  • Kortere ukentlig arbeidstid gjelder for skift- og nattarbeid.

Gjennomføringen av kortere arbeidstid kan også føre til en viss lønnskompensasjon. Dette er omtalt i Godsoverenskomsten bilag 1.

Ellers gir tariffavtalen muligheter for mer fleksible arbeidstidsordninger. Forutsatt enighet med tillitsvalgte kan du bla:

  • øke samlet daglig arbeid med 2-3 timer
  • øke overtid i løpet av 7 dager fra 10 til 20 timer
  • øke samlet arbeidstid per uke inntil 69 timer
  • øke overtid i løpet av 4 sammenhengende uker fra 25 til 50 timer
  • øke overtid i løpet av et år kan økes fra 200 til 300 timer
    (NB Olav: Individuell avtale om 400 timer hvis FATS)

Men ikke glem at grensene for arbeidstid som kan avtales også avhenger av om du har kjøring som faller inn under:

  • Forskrift om arbeidstid for sjåfører (muligheter for inntil 400 timer overtid)
  • Arbeidsmiljøloven

Muligheten for lovlig å innføre mer fleksible arbeidstidsordninger er en av de klareste konkurransefortrinn knyttet til å ha en tariffavtale.

5.3 Fellesordningen for AFP - innbetalinger - les avtalens bilag 4 nøye og grundig

Fellesordningene; Fellesordningen for AFP, Sluttvederlagsordningen og Opplysnings og utviklingsfondet baserer seg på avtaler som partene i arbeidslivet inngår i forbindelse med tariffoppgjørene. Disse avtaler blir deretter – på samme måte som Hovedavtalen – en del av tarifforpliktelsene ved at de inngår som bilag til den enkelte overenskomst. Disse ordningene finner dere i bilag 4, 5 og 6 av Godsoverenskomsten.

Forpliktelsen til å innbetale penger til ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) er en del av tariffavtalen. Merutgiftene med denne ordningen vil generelt innebære et «lønnstillegg» på 2,5 % årlig. Se mer om premieberegning av AFP-ordningen her:  premie2018 - Fellesordningen for AFP.

Opplysnings- og utviklingsfondet gjelder (per 2021) ikke for bedrifter som har tariffavtale med fagforeningen YTF. Bedriftene betaler inn en premie til disse ordningene per ansatt, også for de som ikke er organisert. 

Denne forpliktelsen gjelder alle bedrifter med en tariffavtale med et nasjonalt fagforbund. 

Mer informasjon om de ulike ordningene finner du på nettsidene /oppslagene: 

Bedrift - Fellesordningen for AFP

Sliterordningen - Fellesordningen for AFP

OU - Fellesordningen for AFP (sluttvederlag.no)

Det er viktig å merke seg at dersom en medlemsbedrift melder seg ut av NLF, blir ikke bedriften ved utmeldelsen fri for sine forpliktelser etter de tariffavtaler som gjelder for foreningen ved uttredelsen. Dette følger av arbeidstvistloven. Du kan lese mer om hvilke forpliktelser du har i AFP-ordningen ved uttredelse: 

Uttreden - Fellesordningen for AFP

I og med at AFP-ordningen er så gunstig for de ansatte, markedsfører flere tariffbedrifter seg bevisst med denne fordelen når de skal rekruttere nye medarbeidere.

5.4 Den tillitsvalgte

De ansatte er forpliktet til å velge en tillitsvalgt som representerer de fagorganiserte i bedriften.

Du som leder er forpliktet til å involvere tillitsvalgte i en god del beslutninger i bedriften. Dette følger av Hovedavtalen, Arbeidsmiljøloven mv.

Men det betyr ikke nødvendigvis at dere alltid må være enige. I mange tilfeller må det kun dokumenteres at spørsmålet er drøftet. Her kommer også arbeidsgivers styringsrett inn.

En god tillitsvalgt er en viktig talsperson for de ansatte og gjør at bedriftsleder slipper og «prate med alle om alt». Den tillitsvalgte gir ofte ledelsen verdifulle impulser og signaler fra «grasrota», noe som er viktig for et godt arbeidsmiljø.

5.5 Medlemskap i NLF Arbeidsgiver

I NLFs vedtekters § 1 står det:

NLF er en partipolitisk uavhengig næringsorganisasjon, og en arbeidsgiverorganisasjon med rett og plikt til å inngå tariffavtaler etter Hovedavtalens bestemmelser.

Sagt med andre ord er NLF er arbeidsgiversammenslutning på linje med organisasjoner som NHO, MEF og Virke. NLF er den klart største arbeidsgiverorganisasjonen innen lastebilnæringen, målt etter antall medlemsbedrifter. Som medlem i NLF Arbeidsgiver får du:

  • gratis juridisk bistand ved inngåelse av tariffavtale, utarbeiding av særavtale, i tvistesaker mv.
  • deltakelse på spesialkurs og årlig tariff- og arbeidsgiverkonferanse til redusert pris – og delvis gratis
  • skriftlig tilpasset informasjon om tariffspørsmål (Tariff-info)
  • støtte av et oppegående Tariffutvalg i tarifforhandlinger mv.

Som tariffbedrift blir du medlem av NLF Arbeidsgiver.

Som alle andre arbeidsgiverorganisasjoner i Norge krever også NLF Arbeidsgiver en kontingent for å kunne opprettholde sine tjenester til tariffbedriftene.
Kontingenten er, etter vedtektene til NLF Arbeidsgiver artikkel 13, bygget opp slik:

Kontingenten er 0,14 % av innrapporterte brutto lønnsutgifter. Bedrifter med brutto lønnsutgifter utover 28,5 millioner kroner foregående år faktureres med 0,05 % for det overskytende beløpet.

Bedriftene faktureres på grunnlag av brutto lønnsutgifter oppgitt i a-meldingen - Rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Mange av tariffbedriftene er aktive brukere av NLF arbeidsgivers tjenester. Lett tilgang på profesjonell bistand på et til dels uoversiktlig område skaper trygghet for medlemmene og bidrar til lønnsom drift.

[1] Disse satsene endres som følge av et hovedlønnsoppgjør eller et mellomlønnsoppgjør.